Autoritetskritiker i feil tog

INTEGRASJON: Per Fugelli har gått i demonstrasjonstog for verdighet - i følge ham «et stolt tog som gjorde folk rakere i ryggen.» (Dagbladet 03.06) Var det homoparaden? En demonstrasjon mot rasisme? For likestilling mellom mann og kvinne? Nei. Fugelli demonstrerte mot ytringsfriheten. Og for å blåse liv i blasfemiforbudet. Han medgir at det var et lite skår i gleden. Kvinnene var forvist til den bakerste delen av toget. Men det er ikke stort man kan gjøre med slikt, mener Fugelli. For «sjeler må forandres med påvirkning og erfaring innrammet av respekt, over tid».

JEG HAR OFTE gledet meg over Fugellis angrep på autoriteter - ikke minst når han retter kritikken mot pompøse religiøse ledere. Som hver gang har vært kristne - aldri muslimer. Hvorfor denne forskjellen - tålmodighet mot muslimske dogmer og angrep på, ja latterliggjøring av, kristne ditto? Skal det gjelde andre regler for «dem» enn for «oss»? Jeg er redd svaret er ja. For Fugellis tålmodighet på vegne av de undertrykte muslimske kvinnene er dessverre representativ for mange som kaller seg antirasister. Frigjøringen skal ikke «påtvinges utenfra». Men hva skiller dem som er «utenfra» fra dem som ikke er det? Er det rett og slett hudfargen? Ser ikke vår venn brobyggeren at en slik kategorisering ligner til forveksling det han så tappert bekjemper - rasisme?