FREDAGSFEST: Aksel Selmer (f. 1958) har skrevet fram åtte menneskers historier en fredag kveld. Foto: CAPPELEN DAMM
FREDAGSFEST: Aksel Selmer (f. 1958) har skrevet fram åtte menneskers historier en fredag kveld. Foto: CAPPELEN DAMMVis mer

Avslører det som skjer bak lukkede dører

Treffende portretter av beboerne i Bedringens vei.

ANMELDELSE:Det er fredag ettermiddag og dagen for den årlige gatefesten i Strandgata - eller Bedringens vei som den heter på folkemunne, etter den gang det lå et sykehus der. Gatas beboere forbereder seg til festen. Noen gleder seg, andre vegrer seg, enkelte planlegger å stikke av.

Forfatter Aksel Selmer stikker hodet inn bak dørene til menneskene i gata og betrakter livene deres i noen timer denne varme fredagen. Presist og underholdene skildrer han tragedier og trivialiteter, begjær og avmakt, panikk og forelskelser.

Åtte liv
Åtte menneskers liv blottlegges. Vi møter den familiefikserte jeg-gjør-alt-riktig-mammen Dagmar, som arbeider intenst for å få familien til fjells, bare for å slippe festen. Ulykkeligvis viser det seg å være rusk (les: ektemann) i hennes velsmurte system av kontroll og styring.

Naboen Remi, derimot, gleder seg til gatetreffet. Hjemme hjelper han kona med å spise seg i hjel, på festen skal han konsertere seg om Maria; en godt voksen, sexy kvinne, som på sin side opplever en krise denne ettermiddagen.

I likhet med flere av beboerne. For elleveårige Silje er festen helt, helt umulig. Faren til den lille gutten i gata som døde, kommer. Gutten som Silje passet.

Underholdende
Selmers prosa er ujålete, konkret og god. Personskildringene er treffende. Tonen er ofte ironisk og ikke helt vennligsinnet, som i partiene om Dagmar. Sexbomben Marias krise derimot er gjengitt med åpenhet og varme. Selv den språklige takten er annerledes i hennes fortelling. Nettopp kvinnenes fortellinger er de beste i denne boka.

Romanstrukturen - der person etter person introduseres - har en viss monotoni over seg. En innstamming for å dempe dette inntrykket hadde tjent boka. Et par av personhistoriene burde vært utelatt. Jevnt over er dette likevel lystbetont lesning, fordi komikk og alvor er i god dialog.