HANDLING FORAN ORD: Marianne Borgen (SV) har lovet nytt Munch-museum og områdeutvikling på Tøyen, men artikkelforfatteren tror ikke på lovnadene før han ser endringer i nabolaget. Foto: Scanpix
HANDLING FORAN ORD: Marianne Borgen (SV) har lovet nytt Munch-museum og områdeutvikling på Tøyen, men artikkelforfatteren tror ikke på lovnadene før han ser endringer i nabolaget. Foto: ScanpixVis mer

Avtaler teller, handlinger avgjør

På Tøyen har vi lært at politikere må vurderes etter det de gjør, ikke de de lover.

I Dagbladet 30. juni svarer byrådspartiene og SV, ved Lae Solberg, Berge, Borgen og Lunde, på min kronikk hvor jeg stiller spørsmålet om alt blir bra på Tøyen nå.

Det er hyggelig å se at de deler min analyse av hva som er utfordringene på Tøyen. I sitt innlegg skriver de «vi ser at hans forslag samsvarer med flere av elementene vi har blitt enige om i bystyret». Det er for tidlig å trekke den slutningen, synes jeg. Er det noe vi på Tøyen har lært etter mange års feilslått byutviklingspolitikk så er det følgende: Politikere må vurderes etter sine handlinger, ikke sine lovnader. Videre synes jeg lovnadene i avtalen er for vage på flere av punktene jeg tar opp i min kronikk til at en kan snakke om noe samsvar.

«Reduser antallet kommunale boliger på Tøyen», skrev jeg.

De viser til avtalens planer om salg og omseksjonering av kommunale boliger på Tøyen-senteret og, jeg antar de mener, at det derfor er samsvar mellom min kronikk og avtalen. Vel, det er ikke mange ukene siden byrådet foreslo å kjøpe Åkebergveien 12-14, som ligger på Tøyen. I avtalen står det at «Oslo kommune kjøper fram til 2017 netto minst 600 kommunale leiligheter» og at spredning over hele byen «skal vektlegges». At spredning «skal vektlegges» er lite forpliktende. Hvis det derimot sto: «Ingen av de 600 nye kommunale leilighetene etableres på Tøyen», ville det samsvare med min kronikk. Hvis partiene virkelig ønsker å spre den kommunale boligmassen kunne de si: «Ingen av de 600 nye kommunale leilighetene etableres i bydelene Gamle Oslo eller Sagene», som er de to bydelene med klart høyest andel kommunale leiligheter i Oslo.

«Reduser antallet institusjonstilbud for vanskeligstilte på Tøyen og i Gamle Oslo», skrev jeg.

I avtalen står det at «kommunen skal kartlegge rus- og psykiatritilbudet i Tøyenområdet for å vurdere om noen av tilbudene skal flyttes til andre steder». Dette gjentar de i sitt innlegg med det litt andre ordelaget «med sikte på å flytte». Det ligger ingen forpliktelser i «å vurdere» og «sikte på å flytte». Det er opp til byrådspartiene og SV i tiden som kommer å vise at de følger opp sine gode intensjoner med faktisk handling.

Politikerne går med på at de fysiske tiltakene «kanskje ikke [vil] ha en direkte innvirkning på levekårene på Tøyen». Ettersom mye av avtalen er fysiske tiltak vil jeg hevde at de også indirekte går med på at mye av avtalen ikke vil ha noen direkte innvirkning på levekårene, som var et av hovedpoengene i min kronikk.

Så da er vi kanskje ikke så uenig likevel da?