Bånn gass

En gammaldags b-film med skyhøy harryfaktor? Sikkert riktig. Men utvilsomt moro likevel.

«Guilty pleasures» er et uttrykk amerikanerne bruker når de innrømmer at de liker noe de strengt tatt ikke burde like. Dette er en slik. En b-film på alle vis, eller sagt på en annen måte: en skikkelig drittfilm. Likevel er underholdningsverdien upåklagelig.

Bilglad

«The Fast and the Furious» er basert på en avisartikkel om streetracing, et storbyfenomen som etter sigende opplever en renessanse om dagen. Bil- og fartsglade møtes i øde områder, gambler og kappkjører. Enkelt og greit, hvis det ikke hadde vært strengt forbudt. Med utgangspunkt i dette miljøet har manusforfatterne spunnet en syltynn historie hvor trailere med verdifullt elektronisk utstyr ranes. Sporene går mot streetracing-miljøet, og en ung, kjekk etterforsker (Paul Walker) får i oppgave å infiltrere. Til sin egen overraskelse - ikke publikums - finner han seg både vel til rette og forelsker seg. Vennskap, lojalitet, moral og kjærlighet blir satt på prøve mens det burnes, skytes, klines og slåss. Husker du «Point Break», skjønner du hva du har i vente.

Tøffinger

Skuespillerne framviser forskjellige grader av «tøffere enn toget». Aller tøffest er Vin Diesel i rollen som den regjerende racingmesteren. Regissør Rob Cohen leverer varene uten noe om og men. Det går raskt unna. Både på de flate strekningene og i svingene. Det venter ingen ny erkjennelse ved målstreken, men det er gøy å sitte på.

TØFF MOT DE TØFFE:Vin Diesel spiller helt med frynsete moral i «The Fast and the Furious».