Barn i helvetes kjøkken

Immigrantfilm fra vår tid om lykke og fortvilelse i New York.

FILM: Filmer om innvandringen til USA er vanligvis lagt til en historisk epoke ca. 100 år tilbake i tid. Jim Sheridans «In America» er en moderne immigrantfilm fra 1980-åra.

Men den handler om mye mer enn oppbrudd, fattigdom og fremmedhet. Et like sterkt fokus er sorgen over å miste et barn og familiens strev med å takle tapet på kort og lang sikt.

Skrekkabinett

Irske Johnny og Sarah (Paddy Considine og Samantha Morton) tar med seg døtrene Christie på 11 og Ariel på 5 (Sarah og Emma Bolger) og reiser ulovlig inn i USA via Canada. De har brutt opp hjemmefra etter at sønnen Frankie døde av en hjernesvulst han utviklet etter et fall i ei trapp. Johnny er skuespiller og vil prøve lykken i New York. Han går på utallige auditions uten hell. Sarah, som er lærer, får jobb i en isbar. De er, som svært mange av de unge, illegale immigrantene i USA, lutfattige og villige til å påta seg de mest håpløse jobber.

Leiligheten de finner i Hell\'s Kitchen på Manhattan, ligger øverst i en leiegård som ser ut som et skrekkabinett over suspekte eksistenser: junkies, transvestitter, tiggere og psykotiske tilfeller. Ikke akkurat et sted for to irske småpiker. Men jentene er tilforlatelige; de blir til og med invitert inn til «mannen som skriker» - den afrikanske kunstneren Mateo (Djimon Hounsou) i underetasjen, som ellers hilser verden med et rungende «ligg unna» på døra. Det oppstår et spesielt forhold mellom den irske familien og kunstneren, som viser seg å være aidssyk.

Mini-FN

Filmen fortoner seg mer som en hyllest til New York enn til Amerika. Immigrantmiljøet er som et mini-FN: fattig, fargerikt, eksotisk og fullt av folk som vil noe her i verden. Den særegne varmen, rytmene og brutaliteten som veksler med hjelpsomhet, er vakkert skildret i Sheridans film.

Fortellerstemmen er tidvis den 11-årige Christies.

Hun dokumenterer alt som skjer gjennom sitt eget videokamera, og formidler begivenheten gjennom sin barnekloke forståelse: Det er hun som har båret denne sønderrevne familien på sine skuldrer etter at Frankie døde, erkjenner hun.

Den er på mange måter privat og intim, denne filmen til irske Jim Sheridan, som ellers har mer politiske filmer som «In the Name of the Father», «The Boxer» og «My Left Foot» på merittlista. «In America» er delvis selvbiografisk. Han tok kone og barn med seg til New York på 80-tallet for å prøve seg som skuespiller og dramatiker. Filmmanuset har Sheridan skrevet sammen to av døtrene, Naomi og Kirsten. En dedikasjon i rulleteksten forteller hvem Frankie var.

En historie der temaet hele tida kretser rundt barn og død og sorg, står alltid i fare for å bikke over til det sentimentale. Her er det slik at energien fra New York-miljøet tilfører filmen en optimisme som løfter den resolutt ut av tristessen.