«4 GIRLS ONLY»: SFO-programmet for Steindal skole i Trondheim er gjenstand for debatt i sosiale medier. - Dette er ikke kjønnshjernevask. Dette er uttrykk for underliggende biologi og identitetssøken, enten vi liker det eller ikke, skriver psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.
«4 GIRLS ONLY»: SFO-programmet for Steindal skole i Trondheim er gjenstand for debatt i sosiale medier. - Dette er ikke kjønnshjernevask. Dette er uttrykk for underliggende biologi og identitetssøken, enten vi liker det eller ikke, skriver psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren.Vis mer

Barn liker å få bekreftet kjønnsidentiteten sin

Hva oppnår de som protesterer på det kjønnsdelte SFO programmet i Trondheim? De oppnår å nedvurdere typiske jenteaktiviteter. 

Meninger

Internett koker over, heter det, fordi SFO ved Steindal skole i Trondheim har innført kjønnssegregering. Politikere ber skolen om å våkne: Det er ikke greit at man deler inn etter kjønn, sier Hanne Moe Reitan (V), varamedlem i bystyret i Trondheim, til Dagbladet.

Dette gufset fra fortida er fascinerende i seg selv, men det er sannelig reaksjonene også. Så jeg tenkte jeg skulle resonnere litt rundt dette hårreisende eksempelet på manglende musikalitet.

Ofte er det sånn at når noe ser veldig dumt ut, så blir det ikke så dumt dersom man hører med de som har kommet med det. I utgangspunktet virker det jo som om SFO aldri lar jentene og guttene leke sammen. Så viser det seg at dette er noe som foregår 1½ time i uka. Resten av uka får barna åpenbart synde fritt.

Så hva er galt med at jentene blir utestengt fra gutteaktiviteter halvannen time hver uke?

I utgangspunktet er det jo slik at mennesker, også barn, har en identitet. Identiteten formes i løpet av livet, den formes ut fra hva man pleier å gjøre, hvem man gjør det sammen med, hvem foreldrene er, og så videre. Kjønn er en del av identiteten. Kjønnet ditt sier noe om hvem du er, en del om hva du liker å gjøre, og en god del om hvem du liker å gjøre bestemte ting sammen med.

Det kilne her er at mennesker, og det er også barn, liker å få bekreftet identiteten sin. De liker å få tilbakemelding fra andre mennesker på hvem de er. Tilbakemeldingene bør stemme med ens egne oppfatninger. Folk liker altså å få bekreftet hvilket kjønn de er.

Vi vet etter hvert en god del om hvor problematisk dette kan være for de som ikke oppfører seg som forventet ut fra hvordan de ser ut. Vi vet også en god del om at den greieste måten å få aksept for å oppføre seg annerledes, er ved å godta det og å ikke gjøre noen stor sak ut av det.

Kjønnsidentitet er et resultat av en komplisert samhandling mellom biologi og miljø. Vi lærer i og for seg å oppføre oss ut fra hvilket kjønn vi er. Men kjønnet er med på å bestemme hvor lett vi lærer det. De fleste jenter lærer jenteatferd veldig mye lettere enn de lærer gutteatferd. Tida hvor det gikk an å bli tatt alvorlig på å påstå at jenter blir feminine, og gutter maskuline, på grunn av press fra omgivelsene, er over.

I 1½ time hver uke får altså de kjønnstypiske jentene og de kjønnstypiske guttene bekreftelse på at de er den de tror og føler at de er. De får gjøre den type ting som jenter og gutter liker å gjøre, sammen med andre jenter og gutter som også liker å gjøre det.

Det ville vært interessant å spørre hva som ville skjedd om en av guttene ville være med på jenteaktivitetene. Eller omvendt. Ville de fått lov? Jeg vet ikke, men jeg gjetter på ja.

Så hva oppnår de som protesterer mot dette? De oppnår å nedvurdere typiske jenteaktiviteter. Jentene skal lage såpe og pennal. Det er altså i klasse med botox og fettsuging. Man kan se på disse reaksjonene på mange måter. Som nedvurdering av typiske jenteinteresser. Som å nekte jentene å få bekreftet identiteten sin. For gutteaktivitetene blir ikke latterliggjort på samme måte, så det guttene gjør, har åpenbart større verdi.

Det jeg også synes er litt fascinerende, er bedreviterskapen. Rektor påpeker elevenes mulighet til medbestemmelse, at elevene gleder seg til dette, og at de har valgt det selv. Barns medbestemmelse, som er et viktig prinsipp i moderne pedagogikk, skal åpenbart underlegges føringer. Barn må gjerne bestemme selv så lenge de bestemmer det de voksne ønsker at de skal bestemme.

Dette er ikke kjønnshjernevask. Dette er uttrykk for underliggende biologi og identitetssøken, enten vi liker det eller ikke.

Vi vet veldig godt at det finnes gutter og jenter som ikke vil være sånn som typiske gutter og jenter. Å skape aksept for dette, handler ikke om å nekte de guttene som vil være typiske, å være det halvannen time i uka. Resten av uka har nok tid til å finne på aktiviteter som utfordrer og som skaper aksept for variasjon. I mange tilfeller vil det være nok at foreldrene gjør oppmerksom på at selv om det ofte er sånn, er det ikke alltid sånn, og at det er greit. Det vil være å foretrekke framfor det foreldrene gjør nå, som er lære barna at det er helt greit å latterliggjøre mennesker man er uenig med.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook