MYTER: -  Det svirrer historier om hvordan barnevernet plukker opp barn vilkårlig på gaten og får betalt for hvor mange barn de klarer å ta. Historier om at barnevernet tar barn fra utenlandske mødre fordi genmaterialet i Norge er så dårlig at det er behov for nye gener, skriver Mari Trommald, direktør i Barne- unkgdomst og familiedirektoratet (Bufdir).
MYTER: - Det svirrer historier om hvordan barnevernet plukker opp barn vilkårlig på gaten og får betalt for hvor mange barn de klarer å ta. Historier om at barnevernet tar barn fra utenlandske mødre fordi genmaterialet i Norge er så dårlig at det er behov for nye gener, skriver Mari Trommald, direktør i Barne- unkgdomst og familiedirektoratet (Bufdir).Vis mer

«Barnevernet» er blitt et eksportord

Barnevernet i Norge opplever for tiden sterk motstand fra flere hold. Noe av kritikken er verdt å lytte til: barnevernet har en vei å gå i å være mer kultursensitive overfor minoriteter, bli mer åpne og i å involvere berørte parter på en god måte. Annen kritikk går på konstruerte myter og faktafeil.

Meninger

I helgen er det varslet store demonstrasjoner i 20 land på 59 steder. Uttrykket «barnevernet» er blitt et eksportord som i mange av disse landene ikke trenger ytterligere forklaring.

Å miste omsorgen for et barn er vanskelig for alle foreldre. Derfor må barnevernet jobbe på en god, forutsigbar og konstruktiv måte overfor foreldre.

Barnevernlovens formål er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får hjelp. Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. I tilfeller der barnet tar skade av å vokse opp hjemme derfor barnevernet gå til det skrittet å frata foreldrene omsorgen. Dette vurderes i Norge som barnets beste.

Lovverket i Norge sier at hensynet til barna skal veie tyngst - barnet har selvstendige rettigheter, noe som er uvanlig i mange andre land. Barnevernets vurdering av barnets beste kan naturlig nok være forskjellig fra hva foreldrene mener er barnets beste. I Norge gjelder naturlig nok norske lover. Ønsker man å bo og leve i Norge må man følge de lovene, selv om de strider mot ens egen subjektive rettsoppfatning eller nedlærte skikker og kultur.

I Norge er det ikke lov å slå barn. Her til lands dømmes foreldre hvert eneste år til fengsel for vold mot sine barn. Som nasjon har Norge gått en lang vei i synet på barneoppdragelse de siste 50 årene. På slutten av 50-tallet mente 9 av 10 at det var greit å slå sine barn i oppdragelsen. I dag mener over 9 av 10 at det ikke er greit. Bakgrunnen for denne endringen i holdning og lovverksendringer er funnene fra forskningen på dette området.

Vi vet nå at barn tar skade å bo i hjem hvor de blir slått og kanskje lever i en kronisk anspent og stresset situasjon. Forskningen viser med tydelighet at skadene barn får er fysisk som tydelige arr i hjernen, psykisk, i tillegg til blåmerkene vi alle vet hvordan ser ut.

Omsorgsovertagelser bestemmes ikke av barnevernstjenesten. Det er Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker som tar disse beslutningene.

I 2014 var det 1665 nye omsorgsovertagelser i Norge. I 424 av sakene var mor av utenlandsk opprinnelse. I den største gruppen, hvor det er mellom 20 og 30 omsorgsovertagelser, gjelder dette mødre fra Thailand, Irak, Eritrea, Sverige, Afghanistan og Somalia. Målt etter inndelingen mors fødeland var det 15 mødre fra Polen, ni fra Russland, sju fra Litauen, tre fra Romania og ingen fra Tsjekkia i 2014.

Som man ser er altså omfanget av omsorgsovertagelser er langt mindre utbredt enn hva man skulle få inntrykk av gjennom media.

Fylkesnemnda er en uavhengig domstollignende instans med dommer, fagperson og lekmann. I alt er det 12 slike nemnder i Norge. Alle foreldre i Norge har krav på fri rettshjelp, og står fritt til å velge egen advokat til å fremme sitt syn i saken.

Dersom foreldrene ikke får medhold i Fylkesnemnda kan de anke saken inn i det ordinære rettssystemet. I tingretten vil de også få gratis advokat. De fleste sakene om omsorgsovertagelse går til det ordinære rettssystemet. Besluttes det at omsorgsovertakelse er til barnets beste, har foreldre mulighet til å kreve at saken tas opp på nytt for å få opphevet omsorgsovertagelsen. Dette kan de kreve hvert eneste år. Da gjennomføres en ny runde med saken, uansett om dette kan være belastende på barnet.

Systemet er slik for også å ivareta foreldrenes rettssikkerhet. Barnevernets jobb er å sikre at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

En forutsetning i barnevernloven sier at barnevernet først skal jobbe etter det minste inngreps prinsipp. Omsorgsovertagelse skal være siste utvei. Innimellom er situasjoner så alvorlige at barnevernstjenesten må gå til akutt plassering ut av hjemmet. Dette er som regel i alvorlige situasjoner knyttet til vold, rus, psykiatri eller grov omsorgssvikt. Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp til Fylkesnemndene og eventuelt det ordinære rettssystemet.

Barnevernet jobber for å være kultursensitive. Det er en utfordring å informere, forklare og håndheve norske regler i møte med ulike tradisjoner, samt skape gjensidig forståelse.

Det å skape kunnskap om hva som er norske normer og lover slik at foreldre kan endre sin atferd er viktig for barnevernet.

Noe av kritikken mot barnevernet er verdt å lytte til å lære av. Mange innvandrere i Norge er redde for barnevernet. Det er en utfordring for hele systemet når enkelte grupperinger i samfunnet ikke har tillit til barnevernet. Dette må vi ta på alvor og jobbe for å informere og skape dialog slik at man ser på barnevernet som en hjelper og ikke en fiende. Her jobber direktoratet målrettet mot en endring.

Videre jobber vi kontinuerlig for å bli mer åpne og involverende i våre prosesser der det er mulig. Taushetsplikten er også en del av rettsvernet alle norske borgere har krav på. Vi ser at dette gir historiene en slagside, fordi barnevernets ståsted ikke lar seg fremme. Vår plikt er å gi alle borgere det rettsvernet som taushetsplikten skal garantere, uansett hva journalen måtte si. Da blir det lett å fremsette uriktige påstander om barnevernet.

Norske myndigheter jobber hardt for å avlive myter og fortelle hvordan det norske barnevernet arbeider. Det er møter med interesseorganisasjoner i EØS-land, kontakt med fagpersoner i utlandet, møter på myndighetsnivå med flere land og det snakkes med internasjonal presse i tillegg til informasjon i sosiale medier.

Utenlandske journalister har i intervjuer med Barne-, ungdoms og familiedirektoratet spurt om det er forbudt å gi barn en klem i Norge, om foreldre blir fratatt omsorgen av å sove i samme seng som barna sine og om man mister omsorgen for barnet sitt om det får spise med fingrene.

I tillegg svirrer det historier om hvordan barnevernet plukker opp barn vilkårlig på gaten og får betalt for hvor mange barn de klarer å ta. Historier om at barnevernet tar barn fra utenlandske mødre fordi genmaterialet i Norge er så dårlig at det er behov for nye gener.

Slike påstander om barnevernet er naturlig nok ikke riktige, og det er leit at slike misforståelser florerer. Når nå tusenvis av mennesker i helgen samles for å demonstrere mot norsk barnevern, er det viktig å huske på at barnevernet er til for å hjelpe barna. Dessverre kan hjelpen noen ganger gå på bekostning av foreldrenes ønsker.

Presset mot det norske barnevernet har det siste året vært stort både nasjonalt og internasjonalt. Mangelfull tillit kan påvirke barn og foreldre slik at de unngår å søke hjelp. Det er fare for at barna får hjelp for sent, eller at de får mindre utbytte av barnevernets ulike tjenester. Tillitsutfordringer kan med andre ord påvirke mulighetene for likeverdige tjenester.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook