PÅ VAKT: Varg Veum står utenfor Strand Hotell, vendt mot den nye, mildt sagt massive Mathallen på den andre siden av gaten. Han er utformet av skulptøren Vidar Bratlund Mæland. Foto: Fredrik Wandrup
PÅ VAKT: Varg Veum står utenfor Strand Hotell, vendt mot den nye, mildt sagt massive Mathallen på den andre siden av gaten. Han er utformet av skulptøren Vidar Bratlund Mæland. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Bergenserne feirer en oppdiktet figur

Varg Veum har vært på sporet av forbrytere i 70 år.

BERGEN (Dagbladet): Jeg sitter i et rom på Scandic Strand Hotell i Bergen. Et par etasjer under meg ligger baren Femte i Andre, en av Norges beste på blant annet akevitt. Der ligger også kontoret til landets mest kjente privatdetektiv, Varg Veum. Han har opprinnelig samme utsikt som meg, fra fjerde etasje.

Nå ligger kontoret i andre, og kanskje blir utsikten mot tyskerbryggen skjemmet av byens nye «stolthet», den såkalte Mathallen, et moderne monstrum på 2303 kvadratmeter, som ser ut som om det er sluppet ned fra en flygende tallerken.

MEN MOT FLØYEN og Fisketorget er utsynet det samme gamle. Været også. Lette regndråper daler tett fra himmelen, som døde insekter etter en katastrofe. Folk strener gatelangs, med en mine under paraplyene som om Brann nettopp skulle ha rykket ned fra eliteserien.

På tide med en tur ned i baren, forbi døra til Veums kontor, der han trolig sitter og grubler:
«I begynnelsen var kontoret, og på kontoret satt jeg. Jeg hadde bena på skrivebordet. Kontoret lå ved enden av en lang, støvete korridor. Jeg hadde overtatt det etter en allmennpraktiserende lege som ikke hadde kunnet skrive ut noen resept mot sin egen død. Luften i rommet var ennå stinn og tung av en mannsalders sorger og bekymringer. Kontoret lå i fjerde etasje, og det eneste som hindret meg i å dø av kjedsomhet, var utsikten.»

KONTORET LIGGER VEGG i vegg med Femte i Andre Bar, med vegger fulle av minner fra Veums lange karriere i medlidenhetens tjeneste. Hotellet har utstyrt baren som det rene Veum-museum. Flere av hotellets møterom har navn etter Veum-romaner. I første etasje, i inngangen til hotellet, står detektiven selv og lener seg ut mot døråpningen mens han skuer ut mot Vågen, alltid på vakt, stadig klar til å gjenopprette rettferdigheten når likene tårner seg opp:
«Døde menn spiller ikke saksofon. Døde menn ligger med tomt blikk og lytter til en musikk vi andre ikke kan høre.»

STATUEN BLE SATT for fire år siden. Den er i naturlig størrelse, like høy som opphavsmannen Gunnar Staalesen. Verden rundt er det bare Sherlock Holmes og Jules Maigret som har fått lignende æresbevisninger. Men de fikk neppe feiret sine 70 års jubileer med en lignende festivitas som Varg Veum. I ettermiddag skal Gunnar Staalesen vise rundt i Varg Veums fotspor, før det blir middag på restaurant Enhjørningen med påfølgende Veum-show i Femte i Andre, opplesning, kriminell noir-jazz med Jan Kåre Hystads kvartett, nyskrevet sang av Ove Thue pluss forfriskninger, fra hvit dame til akevitt og atter akevitt.

JEG SITTER HER MED Veum-utsikten og minnes det forfriskende, første møtet med Norges svar på Philip Marlowe for 35 år siden, i romanen «Bukken til havresekken». Siden har både Staaelsen og Veum gjort jobben i ytterligere 17 bøker (pluss et par gjesteopptredener i andre verk), seks hørespill, en byguide og sju tegneserier. De 12 filmene vil jeg ikke snakke for høyt om på en dag som denne. Fra det fjerne Østlandet, hinsides de sju fjell, vil jeg nøye meg med en hilsen: Gratulerer med dagen, og lykke til videre!