Bergenstoget plyndret i natt!

For åtti år siden oppsto fenomenet PÅSKEKRIM. Hva var det egentlig som skjedde? Krimekspert Nils Nordberg oppklarer mysteriet.

FEBRUAR 1923: En februardag i året 1923 sitter to unge menn på den enes hybel i Riddervolds gt. 2, Kristiania. De legger mørke planer. Som studenter flest lider de av pengemangel. De har et desperat behov for å leve livet, gjerne farlig. Hvilken dåd vil best ivareta begge ønsker?

De to har merket seg at 1. påskedag dette året faller på 1. april. Hvilket betyr at den som begår et dristig kupp på denne dagen, vil få et godt forsprang.

Først ved at politiet vil ta det hele for aprilsnarr og blind alarm. Dernest ved at det er påskehelg, og hele Norge stenger.

De to unge herrene heter Nordahl Grieg og Nils Lie.

Den ene skal siden bli en av sin tids mest omstridte, men også mest kjente og elskede, diktere. Den andre skal først og fremst sette sitt preg på norsk litteratur som sjefskonsulent i Gyldendal.

Men det er noen år til. Og nå bestemmer de seg for å rane Bergenstoget.

80 ÅR SEINERE: Undertegnede sitter på jobben eller hjemme. Det er to uker eller mindre til påske, og klokka er et sted mellom 07.00 og 24.00. Telefonen ringer.

Journalist: Hei. Atte, jeg ringer fra..., og jeg lurte litt på...ja, altså dette med påske og krim, liksom...

NN: Jaha. Hvilken av forklaringene vil du ha da?

Journalist: Åh? Det er andre som har spurt om det før altså?

Svaret er ja. En norsk påskesekk skal, død og pine, inneholde kvikklunsj, appelsiner - og krimromaner. Og som eksemplet viser: Påskekrim interesserer mediene i særlig grad. Kanskje til og med mer enn leserne, seerne, lytterne.

Men hva dreier det seg om?

FORKLARING NR. 1: Påsken har en mørk og blodig bakgrunn. Den var opprinnelig en minnehøytid om den natta da dødsengelen vandret over Egypt, men sparte Israels folk. Vår kristne påske er bygget rundt et gammel kriminaldrama, rettssaken mot den religiøse oppvigleren Jesus fra Nasareth.

FORKLARING NR. 2: I hedensk tid ble det blotet om våren for å sikre god avling. Blodtørsten sitter i oss, kamuflert som en dragning mot krimlitteraturen - som jo avspeiler gamle ritualistiske forestillinger hvor både offerlammet og syndebukken inngår.

Dette er forklaringer som pleier å gjøre lykke. Hvis de skulle ha noe for seg, ville imidlertid fenomenet vært spredt utenfor Norges grenser. Men det er like norsk som det er sært - jeg kjenner ikke til noen tilsvarende kobling noe annet sted mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid. Så den egentlige forklaringen, prosaisk som den dessverre er, må være...

FORKLARING NR. 3: Nordmenn har verdens lengste påskeferie. Krim er ferielesning.

Rasende lyttere

At det kommer en syndflod av krim til påske er egentlig noe av en myte. Forlag og bokhandler selger trolig like mange bøker til sommer og jul som til påske. Og de «tunge», etablerte krimforfatterne kommer stort sett på høsten.

Men for all del, selvsagt finnes påskekrimmen. Den preger avisenes kultur- og underholdningssider; Rivertonklubben deler ut sin «gyldne revolver», med helhjertet støtte av forleggere og bokhandlere. Enhver radio- og TV-kanal med respekt for seg selv og sitt publikum byr på mystikk i en eller annen form.

Radioteatret prøvde en gang å sløyfe påskekrimmen, men reaksjonen var så avgrunnsdypt rasende at forsøket aldri er gjentatt.

På mange vis er detektivseriene i eteren blitt det egentlige, uunnværlige påskekrimritualet, vel så mye som boka.

Vel og bra, sier journalisten, men likevel, hvorfor akkurat påske?

Enkle gleder

Mer enn noen annen ferie er påsken knyttet til hytta, til den enkle, grunnleggende livsform med utedo og kaldt vann som var nordmanns vis, og hvor man må gjøre seg fortjent til kos og hygge. Og ingen hytte var komplett uten gamle, fillete krimbøker i hylla. For nordmenn ikke bare drar bøkene med seg til fjells, de har gjennom generasjoner latt dem stå igjen der oppe.

Nå er det riktignok bare ti prosent som virkelig drar på hytta i påsken.

Med andre ord, påskekrimmen er i hovedsak hjemmesitternes siste forbindelse til hyttelivets enkle gleder.

I Nattmennesket av Bernhard Borge alias André Bjerke, presenteres bokas forteller, også kalt Bernhard Borge - kriminalforfatter og skaper av «de urkoselige og dypt realistiske Teodor Todd-romaner» - som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen». Dette var i 1941 og må tolkes som at påskekrimtradisjonen allerede var vel etablert for over 60 år siden.

Gudfaren

Mye tyder på at vi kan feire påskekrimens 80-årsjubileum. Det bringer oss tilbake til de to unge menn i Riddervolds gate.

Og nå trer også en av krimlitteraturens standardskikkelser, Gudfaren, inn i intrigen.

Han het Harald Grieg, var bror av Nordahl. Han var i starten på sin legendariske karriere som sjef i Gyldendal forlag. Det var til ham de to unge gikk med sitt komplott, utviklet under skiturer i Vestmarka, nå renskrevet, med deres «beste skjønnskrift», ifølge Nils Lie.

For de hadde valgt den tross alt sikreste veien: I stedet for å sette planen i verk selv, hadde de valgt å skrive en roman. Om en gjeng med unge studenter som, kort fortalt, natta til 1. påskedag raner passasjerene på Bergensbanen og unnslipper på ski.

Harald likte historien. Men slutten var han ikke fornøyd med. De må levere pengene tilbake! mente han.

- Det går ikke! protesterte de to. - Pengene er jo brukt!

Men storebror, selv i ung alder en autokrat, var ubøyelig: De må leveres tilbake.

Det ble Nils Lie som fikk påta seg å sørge for det. Men så var forleggeren fornøyd, og satte i gang en salgskampanje allerede før boka kom ut som fikk publikum til å sperre opp øynene. For plutselig sto det tvers over forsiden på flere aviser, plassert rett under tittelhodet:

BERGENSTOGET

PLYNDRET I NATT!

En skulle se godt etter for å finne, med svært liten skrift, «av Jonathan Jerv», som var det forfatternavnet Nordahl og Nils hadde valgt å dekke seg bak - og opplysningen om at dette var en forlagsannonse. Så vellykket var denne kampanjen, ifølge Nils Lie, at boka til påske var «i den grad utsolgt at intet eksemplar har vært å oppdrive siden» - ikke før i 1975 da Gyldendal utga den på ny.

Salgssuksess

Her har vi å gjøre med en påskekrim i enhver betydning av ordet; den kom ut til påske, den foregår i påsken, til og med på de berømmelige hvite vidder. Og den ærbødige påstand, som riktig nok så langt er bygd mer på skjønn enn beinhard forskning, er at det var med Bergenstoget at påskekrimmen havnet på skinner.

Trolig var det ikke boka alene som gjorde utslaget. Som forlegger må Harald Grieg ha ergret seg over at bøker bare kunne utgis om høsten, sånn var det den gang. Det hadde neppe unngått hans årvåkne øyne at folk puttet lett og lefsete underholdningslektyre i sekkene når de dro på påskeferie.

Kanskje var det suksessen med den mystiske Jonathan Jerv som ga ham den forløsende idé til hvordan han kunne skape to sesonger for utgivelse av bøker: Krim til påske!

Selvsagt begynte det hele som smart markedsføring, kommers. Kriminallitteraturen har i alle fall fått en tid da den er uten konkurranse om oppmerksomheten. For sjangeren er det et Columbi påskeegg, kan vi si. I de siste åra har faktisk svenskene begynt å innføre tradisjonen hos seg. Den siste som intervjuet meg om påskekrimfenomenet kom fra den franske avisa Le Monde. Kanskje det er noe for EU-eksport? Før vi vet ordet av det er alle europeere gode nordmenn.