SVENSK: Johanna Adorján har gått opp sporene etter sine besteforeldre, som begikk dobbeltselvmord i 1991, da forfatteren var 20 år gammel. Foto: RANDOM HOUSE
SVENSK: Johanna Adorján har gått opp sporene etter sine besteforeldre, som begikk dobbeltselvmord i 1991, da forfatteren var 20 år gammel. Foto: RANDOM HOUSEVis mer

Besteforeldrene begikk dobbeltselvmord

Johanna Adorján spør hvorfor i ny bok.

• Les også: Johannas besteforeldre begikk dobbeltselvmord

ANMELDELSE: 13 oktober 1991 tok ekteparet Veronika og Istvàn Adorján sitt eget liv. Veronika, eller Vera, var 70 år gammel, hennes ektemann, kalt Pista, var 81.

Han var dødssyk. Hun var sprek og frisk. Men hun holdt ikke ut å leve uten ham.  

Hva var årsaken til en så dramatisk beslutning? Det er det barnebarnet, den svenske journalisten Johanna Adorjàn, forsøker å finne svar på i denne boka. Vi følger vekselsvis Johannas jakt på deres fortid, vekselsvis den siste dagen i de to gamles liv. Det er skjebnetung lesning om skjebnetunge liv.    

Unnslapp Holocaust
De to var ungarske jøder, og giftet seg i Budapest i 1940. Hun unnslapp Holocaust ved hjelp av falsk pass, han overlevde så vidt arbeidsleiren Mauthausen.

Etter ti år med kommunisme, der de tilhørte den privilegerte eliten fordi han var lege, klarte de sammen med sine to små barn å flykte til Østerrike i 1956. De endte helt tilfeldig i Danmark. Der de altså 35 år senere, etter nøye planlegging, drikker hvert sitt glass med gift, legger seg ved siden av hverandre og dør.    

«Til døden skiller oss ad» er ingen sentimental bok. Den er knapt og stramt skrevet, i det som omtales som en litterær dokumentar. De to portrettene som manes frem er høyst spesielle. Bestefaren Pista var lege, en vakker elskverdig dannet mann som alltid røkte sigarillos, og som alltid besvarte spørsmål om konsentrasjonsleiren med at det ville han ikke snakke om. Det blir mange hull i fortellingen om de to, for også Vera fortiet mye. En vakker, leende, elskelig kvinne. Utad. Men også egosentrisk, forfengelig, gjerrig, melodramatisk og svært skarp, som alltid småskjente på sin ektemann, men som altså ikke holdt ut livet uten ham.  

Selvmordspakt?  
Det kan ha vært snakk om en pakt mellom de to, mener barnebarnet, som også reflekterer over hvorfor så mange tidligere konsentrasjonsleirfanger senere tar sitt eget liv. Er det typisk jødisk, spør hun. Eller typisk ungarsk, med henvisning til ungarernes høye selvmordsstatistikk. Johanna undrer seg også over de klare parallellene til et annet kjent dobbeltselvmord: Den jødisk-ungarske forfatteren Arthur Koestler, som sammen med sin kone tok livet sitt i 1983. Vera var svært glad i hans forfatterskap, og også der var det slik at Koestler var dødssyk, og kona valgte å dø med ham.  

«Hva gjør man den formiddagen som begge vet vil være den siste», spør Johanna i det som er bokas beste partier. Johanna tenker seg den siste dagen ved hjelp av hva hun vet om de to, brev de etterlot seg, sporene i huset. Hun skriver i presens, en risikabel form, men det fungerer. Hun skildrer bestemoren som lager ungarsk julekake som hun legger i frysen til barn og barnebarn, som pakker inn gaver til familien med julepapir fra året før. De to som kjører hunden sin til naboene, og sier de skal til Mûnchen en tur.    

Final exit
«18.30 lett te og toast. 19 antibrekkmiddel (normal dose). 19.30 tabletter sovemidler.»

Dette sto på en lapp barna fant i huset etter ekteparets død. Ideen hadde de gamle fått fra den kontroversielle amerikanske boka, «Final Exit», som lå på bestselgerlistene det året, og som gir råd om det perfekte selvmord.

« «Til døden skiller oss ad» »

Johanna Adorján

Barnebarnet maner frem bildet av Pista som sitter og klipper opp de hundre kapslene med smertestillende som han har ordinert, og som Vera har kjøpt på apoteket.  

Det er som å lese fra dødscellen, men uten den dødsdømtes desperasjon. Johanna tenker seg de to gamle, Vera som tar på seg den fine silkenattkjolen sin. Deres siste måltid, te og ristet brød med margarin. Sovetablettene først, siden giften. Inntil de to legger seg og sovner. Fra to liv og to skjebner som også forteller mye om det forrige århundrets Europa.