Ble månedens poet med en håndskrevet lapp

Endelig var det Kristin Rosenbergs tur.

Les også: De tre finalistene fra september

(Dagbladet.no): Kristin Rosenberg (56) skjuler seg bak pseudonymet hannah10, som er månedens poet med «/Håndskrevet lapp/

etter Meza.»

- Dette var enormt overraskende, og veldig morsomt, sier Rosenberg entusiastisk. Hun er psykolog til vanlig, men skriver også mye - for tida veldig mye:

- Jeg holder på å ferdigstille hele tekstsyklusen nå, og er temmelig fjern for alt annet!

Psykologisk rom

Ja, for månedens dikt inngår altså i en tekstsyklus. Tekstene er dikt, kortprosa, brev - og en og annen lapp.

- Den er bygd opp omkring fire stemmer - Meza, Timorev, Vezlak og Yanni. Enkelte av tekstene, som månedens dikt, er bygd over faktisk drømmemateriale, forteller Rosenberg.

PSYKOLOGIEN INN I POESIEN: Kristin Rosenberg er månedens poet for september, med en «håndskrevet lapp». Foto: PRIVAT Vis mer

- Hvem er disse skikkelsene?

- Man kan kanskje kalle dem mytiske figurer, de er i alle fall ikke personer i realistisk forstand. De fire, med hvert sitt særpreg, lever og bor sammen i noe man med en term fra psykologien kan kalle «potential space», et psykologisk «rom» der for eksempel lek finner sted. Samtidig deler de fire hus og hverdag, med arbeid, uro, sorger, gleder og ritualer.

Kom i gang igjen

Rosenberg var med i månedsfinalen i mai 2005 med et annet dikt i syklusen, kalt «Vinterhimmel».

- Hva har skjedd siden det?

- Jeg har forsøkt å bli værende hos stoffet over tid og utvikle materialet. Se inn i skikkelsene, tydeliggjøre stemmene, strekke noen linjer. Jeg begynte med serien noen måneder etter at jeg snublet inn på Diktkammeret for tre år siden. Til tider har det gått veldig trått, en lang stund trodde jeg at jeg hadde mistet kontakten med de fire. Det var sørgelig. Men så dukket de opp igjen. Det har betydd mye for meg, både litterært og personlig, å jobbe det fram, og mye av dette er nokså forunderlig for meg sjøl.

Rosenberg har tidligere gitt ut en roman.

- Men har ikke gjort noe alvorlig skjønnlitterært forsøk etter det. Jeg kom i gang med skriving igjen etter at jeg fant veien til Diktkammeret, og med hensyn til denne serien har jeg fått mye oppbacking underveis. Det er i det hele tatt enormt mye å lære ved å være aktiv på Diktkammeret, og bruke det for alt hva det er verdt - ikke minst å lese andres dikt og kommentarer til dem. Og framfor alt Helge Torvunds kommentarer og leksjoner.

Les juryens kommentar:

Inn i draumen

«På et gammelt språk jeg er nær ved å forstå». Med denne setninga fangar hannah10 inn noko heilt grunnleggjande ved det poetiske. Me trur ofte at det er snakk om avantgarde og eksperimentering, medan det brått vert tydeleg for oss at det me eksperimenterer oss fram til, er eit språk me alltid har kjent og alltid har bore inni oss.

Her målar poeten fram ein arkaisk draumesekvens, der element som stein og vatn, to tonar i ein song, eit gamalt språk me ikkje heilt forstår, lagar grunnlaget for noko som igjen er ei skildring både av draum og den poetiske opplevinga; eit løft! Ei stiging! Det er som om ein gjennom songen og dette steinalteret, når fram til ei vektlaus kjensle der stein vert vind, og mor jord vert nettopp det; ein boge av eit bryst, eit levande vesen som snakkar eit språk me «er nær ved å forstå». Slik fangar diktet gjennom sitt konsentrerte og fortetta uttrykk, inn både draumen og poesien og det naudsynte i å lytta til jorda sitt språk av stein og vatn og vind som me her kjenner er i slekt med draumen og poesien.

Uttrykket i diktet har ei form som gjev oss ei kjensle av at det er slipt ned til bare det mest naudsynte er att. Slik vatnet kan forma ein rullestein, om ein bare har tålmod nok.

For juryen,

Helge Torvund

Juryen består også av Niels Schia, Kristian Rishøi og Maria Børja.

SE OGSÅ:

HÅNDSKREVET LAPP: Et manuskript etter Isaac Newton, vist i det jødiske biblioteket i Jerusalem.