Blid banjo

Marit Larsen sjarmerte fletta av publikum.

KONSERT: Nei, man trenger slett ikke å brøle høyt for å vise styrke. I Lillestrøm Kulturhus i går kveld, beviste Marit Larsen at det er eneste man egentlig trenger er litt fnising mellom låtene og vips!, så har man publikum i sin hule hånd. Det hjelper selvfølgelig også å ha et bunnsolid debutplate å hente låtene fra, et proft seksmannsband og en scenerfaring lenger enn nedbetalingsplanen på studielånet.

Sjarmerende kløning

For Marit Larsen hadde ingen problemer med å overføre den blide barndance-stemningen fra «Under The Surface» til scenen. Det var lykkerus og drivende låter, sjarmerende kløning og nesten sakralt vakre øyeblikk. Marit viste stemmestyrke på «Solid Ground» og fikk «Come Closer» til å vrinske av banjoglede. Hun oppfordret til allklapp på coverversjonen av The Angels sekstitallshit «My Boyfriend\'s Back», og begynte deretter å le mitt inne i låta. Men så er det heller ikke så lett å holde maska til tekster som: «My boyfriend\'s back, he\'s gonna save my reputation».

Ungpikeaktig styrke

Marit Larsens musikalske styrke er evnen til å veksle mellom det skjøre og det mektige, det søte og det modne. Vokalen hennes er kanskje ungpikeaktig, men den har også en enorm styrke som hun virkelig får vist fram når hun spiller live. På ekstranummerene «Poison Passion» og «Under the Surface» fikk hun besøk av faren Geir Tore Larsen og strykere fra Oslofilharmonien, og dermed fikk albumets cinematiske elementer også vist seg fram under sceneshowet. Gåsehuden satt løst.

SJARMERTE: Marit Larsen imponerte i turnéstarten.