Blomstrende idyll

Parisiske horer og religiøs toleranse.

FILM: Omar Sharif er blitt 72 år og gråhåret, men har mistet lite av sin maskuline sjarm. Helten fra «Lawrence of Arabia» og «Dr. Zhivago» hadde egentlig lagt opp som skuespiller, men sa likevel ja takk til rollen som Monsieur Ibrahim i François Dupeyrons film fra Paris.

Det er et idyllisert Paris fra tidlig 1960-tall som her presenteres. Monsieur Ibrahim er «araber» fordi han driver nesten døgnåpen dagligvarebutikk. Egentlig er han tyrker og bekjenner seg til sufismen. Rue Bleue er befolket av arbeidere og prostituerte, men her er horene rene, edru, pene og moderlige.

Den jødiske tenåringsgutten Momo (Pierre Boulanger) knuser sparegrisen og debuterer seksuelt med en av dem. Hans depressive far neglisjerer ham før han en dag forsvinner helt. Det blir muslimen Ibrahim som ved hjelp av Koranen og mye livsvisdom oppdrar den jødiske gutten.

Miljøet som skildres er fritt for religiøs fundamentalisme og etnisk fiendskap. Det litt nostalgiske preget av uskyldstider forsterkes i filmens lydkulisser som hovedsakelig består av gammel rock fra transistorradioer og singelplater. En Brigitte Bardot-liknende filmstjerne (Isabelle Adjani i en lynkort gjesteopptreden) kommer også til Rue Bleue for å skyte en scene, og horene er enige om at hun ser vulgær ut.

Omar Sharif tilfører mye tiltrengt sjarm til en film som ellers kunne ha virket noe naivistisk i sin snille folkelivsskildring.