Lesestund i bokhandelen: Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier alle de største bokhandlene. Derfor har de økt den andelen butikkene sitter igjen med av bokkronene, og beholder en stor andel av konkurrentenes omsetning, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Lesestund i bokhandelen: Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier alle de største bokhandlene. Derfor har de økt den andelen butikkene sitter igjen med av bokkronene, og beholder en stor andel av konkurrentenes omsetning, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

Bokmafiaen sprekker

De tre største forlagene kontrollerer bokhandlene og distribusjon. Fri konkurranse og eierskapsbegrensning må lovfestes for å stoppe bransjens kartellvirksomhet.

• Les også: Vil ha lov mot prisdumping

Endelig! En sentral kulturpolitiker har orket å ta tak i det kompliserte lappeteppet som styrer utgivelsen av bøker i Norge. Kulturkomiteens leder Gunn Karin Gjul (Ap) foreslår at alle dagens særordninger revideres og overføres til en mer langsiktig lov.

Gleden fortsetter i Dagbladet, der kulturpolitikerne Øyvind Håbrekke (KrF), Ib Thomsen (FrP) og Gina Barstad (SV) alle er for en gjennomgang av dagens ordninger. Håbrekke og Thomsen slår til og med et slag for at de uavhengige forlagene må få mer rettferdige vilkår.

Bokmafiaen er i ferd med å sprekke, deres grådighet har blitt for synlig. Den eneste som ikke har sett dette, er kulturminister Anniken Huitfeldt, som sier at «de har veldig gode resultater» og at «dagens litteraturpolitikk fungerer godt». Huitfeldt er en travel dame som nok ikke har hatt tid til å sette seg inn i saken, men én ting har hun rett i: «De har veldig gode resultater».

De siste fem årene har Gyldendal fylt lommeboka til sin eier Erik Must med drøyt 120 millioner kroner etter skatt, et resultat styret og administrasjonen sier de ikke er fornøyd med. I samme periode har Gyldendal bygd opp Norges mest veldrevne bokkjede og pusset opp kontoret sitt for utrolige 231 millioner kroner. For denne jobben har daglig leder Geir Mork de siste fem årene fått utbetalt 11,8 millioner kroner.

Cappelen Damm tjente 40 millioner kroner i 2009, og daglig leder Tom H. Jenssen fikk 3,1 millioner i årslønn. For ordens skyld: Juritzen forlag tjente syv millioner kroner i 2009, og jeg mottok en årslønn på 250 000 kroner.

Riktignok har Aschehoug i et par år hatt røde tall blant annet på grunn av store investeringer i detaljhandelen, men det er kun velplassert propaganda som får politikerne til å tro at bokbransjen er en ulønnsom næring som er avhengig av årlige milliardoverføringer fra staten. For ti år siden regnet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ut at staten subsidierte det norske litterære systemet med 3,4 milliarder kroner per år. I dagens verdi er vel dette rundt fire milliarder. Får samfunnet nok igjen for dette?

Politikerne har ikke gitt noen andre bransjer i Norge tilsvarende særvilkår som dem bokbransjen har. For andre er straffen hard hvis de blir tatt i å motarbeide fri konkurranse. SAS har de siste årene blitt ilagt kartellbøter på hele 670 millioner kroner for å ha deltatt i ulovlig prissamarbeid.

Derfor er det uforståelig at Gunn Karin Gjul ønsker å fortsette bokbransjens kartelldrift og innføre lovforbud mot billigere bøker. Jeg er sikker på at dette skyldes at hun så langt har fått sin informasjon fra de tre som vil fortsette å tjene store penger på dette systemet.

Å hente sin informasjon fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen er ikke klokt. De to foreningene er ikke lenger motparter. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm styrer begge foreningene siden de både eier forlagene og bokhandlerne. Derfor har en enighet mellom disse to foreningene ikke lenger noen egenverdi.

Kulturministeren støtter Gunn Karin Gjuls forslag om å sette ned et utvalg som skal utrede en ny boklov. Det er viktig at ikke representanter for de tre store forlagene og deres foreninger får dominere dette utvalget. Her må det være plass for alle stemmer i bokbransjen.

Skal bokbransjen fortsette å nyte godt av lukrative særvilkår, må det samtidig innføres fri konkurranse og lik markedstilgang. Her kommer de første innspillene til utvalget:

Eierskapsbegrensninger: I 2009 ble det i Norge omsatt bøker for 6,2 milliarder kroner. Et nøkternt anslag viser at selskapene til Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm står for drøyt 4,5 milliarder av dette beløpet. Det er nesten 80 prosent av markedet. De har monopol på distribusjon til bokhandel, og de kontrollerer alle de største bokbutikkene, bokklubbene, lydbokklubbene og nettbokhandelen. De bruker denne makten aktivt til å utestenge nye aktører i det viktige sisteleddet, blant annet slik vi nå har sett dem blokkere salget av e-bøker.

Det finnes strenge regler for hvor stor andel av norske aviser en aktør kan eie. Skal det frie ord også vernes i bokform, må en tilsvarende lov innføres for bokbransjen. I dag kan ikke alle som vil, selge bøker. De tre store forlagene må derfor pålegges å selge sine bøker til andre enn medlemmer av Bokhandlerforeningen.

Fastpris: De tre store forlagene eier de aller fleste bokbutikkene. Derfor har de økt den andelen butikkene sitter igjen med av bokkronene, fra 43 prosent til omtrent 55 prosent, inkludert avgifter for eksponering av bøkene i butikkene og fri retur. På denne måten beholder de en stor andel av sine konkurrenters omsetning. Lederne av Gyldendal og Aschehoug innrømmer at rabattene er høye, men vil likevel ikke forandre systemet. Tvert imot er vi nå innkalt til forhandlinger der det kreves høyere grunnrabatter. Skal fastpris til kunde opprettholdes, må det også innføres et tak på rabatt fra forlagene til butikkene.

Breddelitteraturen: Faste, høye bokpriser forsvares med at de skal være med på å finansiere den smale litteraturen. Dette fungerer dårlig i dag. Vi uavhengige forlag opplever en stor interesse når det gjelder våre bestselgere, men vår bredde er det liten interesse for. Bokbransjen løser nå selv opp i abonnementsordningene som skal sikre bredden. Bredden av norsk litteratur må derfor ivaretas på en ny og mer effektiv måte.

Distribusjon: Fri konkurranse må innføres i bokbransjen. Bladcentralen må åpnes, slik at alle forlag har direkte tilgang til det lukrative og økende dagligvaremarkedet. Det finnes konkrete tilfeller der bøker fra uavhengige forlag har blitt utestengt til fordel for eierselskapenes egne bøker.

De tre store forlagene kontrollerer et duopol for distribusjon av bøker til bokhandlerne. Eierne gir sine egne forlag bedre betingelser enn de gir sine konkurrenter. Dette må opphøre. Det må også legges føringer som begrenser favorisering av egne bøker i egne salgskanaler.