EMIGRANT: Peder Sather flyttet fra Odalen til USA på 1800-tallet, og ble etter hvert en av Californias aller rikeste menn. Foto: FRA BOKA
EMIGRANT: Peder Sather flyttet fra Odalen til USA på 1800-tallet, og ble etter hvert en av Californias aller rikeste menn. Foto: FRA BOKAVis mer

Bondesønnen fra Odalen som ble en av Californias rikeste

Engasjerende bok om Peder Sather.

ANMELDELSE: Karin Sveen har nærmest slumpet over en helt usedvanlig person som hun så har gjort til gjenstand for bred undersøkelse. Vi er på 1800-tallet; en bondesønn fra Odalen - Peder Sæther - reiser fra Norge for å bosette seg i USA, og der går det bra, mildt sagt.

Han slår seg opp som bankier under gullfeberen og blir en av Californias aller rikeste.

Mot slutten av livet donerer han (eller snarere hans kone nr to) store midler til opprettelsen av Berkeley-universitetet. Dermed får han oppkalt universitetets inngangsportal og klokketårn (The Sather Gate, The Sather Tower) etter seg.

Det romanaktige
Og disse monumentene vekker Sveens nysgjerrighet. Hvem var Sather? Forfatteren dukker ned i kildene og forteller Sæther/Sathers historie engasjert og engasjerende.

Vi er straks med i kildegranskingen og får delta i hennes innlevende spekulasjoner. Hun undrer seg over hvor tause gamle fotografier er. Men hva skulle de ellers vært? Hun skjønner ikke hva familien trenger tre tjenere til. Men Sveen, man har jo ikke tjenere fordi man må, men fordi man kan.

Dette er ikke noen roman om norsk utvandring, slik Toril Brekke nå har skrevet i tre bind, men boka higer etter det romanaktige.

Derfor går Sveen til stadighet ut over kildenærheten og drømmer seg inn. Noen ganger tematiserer hun overskridelsene, andre ganger ikke. Som lesere er vi gjort godt oppmerksomme på problemstillingen, og vi får både Sveens og vår egen refleksjon over dette som en slags bonus. Likevel - det går altfor langt, til tider.

Og er stoffet sterkt nok til å være bok? Det er fort gjort å svare ja på det, fordi Sveen skriver gjennomtenkt, utprøvende og sikkert. Likevel blir man etter endt lesning sittende noe betuttet - ble vi egentlig kjent med Sather og hans folk? Er han viktig mann eller kuriositet?

Mulig frimurer?
Sveen har i tidligere skrifter behandlet klassereisetematikk, og det er sentralt også her. Foretok Sather en klassereise? Hvordan kan en bondesønn fra Odalen bli så rik? Sveen finner det underlig at han stadig får god hjelp fra mektige venner, og hun lurer på om han kan ha vært frimurer. Mange i hans omgivelser er det, og frimurere hjelper som kjent hverandre.

Men er dette så vanskelig å finne ut? Eller for å si det på en annen måte: Var det virkelig ingenting i det store materialet som sa at han var det? Da må vel teorien kunne legges til side, for frimureriet i USA er jo langt mindre hemmeligstemplet enn hos oss.

Kan det kanskje ha vært tilknytningen til baptistmenigheten som ga ham de nødvendige nettverkene? Slike horisontale menighetsnettverk spiller fortsatt en sterk rolle i USA. Og var det egentlig så sjelden at folk fra relativt enkle kår slo seg opp i USA? Nei, det var jo ikke det. Klassereiser er jo på en måte selve innbegrepet av den amerikanske drømmen.

Det kan jo også ha gått ham så bra fordi han var en god mann, nøysom og solid. Han var til å stole på, og som Sveen stadig er inne på: tillit er helt avgjørende i finansverdenen. Slik det jo også er i litteraturen. Og Karin Sveens solide bok vinner vår tillit. Den er god.