SAMSPILL: «De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Evert-Jan Daniels / AFP / NTB Scanpix
SAMSPILL: «De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Evert-Jan Daniels / AFP / NTB ScanpixVis mer

Bør forskningen styres av lovverket?

Lovverket hindrer utforskning av det terapeutiske potensialet til rusmidler.

Debattinnlegg

Rusforskeren David Nutt holdt foredrag hos SIRUS i Oslo 22. mai i år, fire år etter at han mistet jobben som rusrådgiver for det britiske parlamentet. Reaksjonen kom etter at forskeren sto bak en empirisk tabell som sammenliknet skadene fra flere ulike rusmidler. Begrunnelsen var at Nutt, i sin rolle som statlig forsker «ikke kan være imot statens politikk». Avskjedigelsen skapte uro i statlige forskningsmiljøer. Nutt fikk støtte fra faglige miljøer, og opprettet raskt en ny, egen komité for uavhengig rusforskning. Hans kamp mot forskningssensur fortsetter. I et nytt intervju siteres Nutt på at totalforbudet mot cannabis, LSD med mer medfører «den verste vitenskapelige sensur siden den katolske kirke sensurerte arbeidet til Kopernikus og Galilei».

Mange oppfatter rus feilaktig. Nevrologen Dean Burnett har omtalt misforståelsene i The Guardian. Han viser til at det er vanlig å beskrive rusmidler som rent fysiologisk skadelige. Framstillingen skaper et bilde av at det å bruke rusmidler vil være som å helle vann over et elektronisk apparat. Slik kan man oppnå noen nye lyder, lukter og opplevelser, men prosessen vil kunne forårsake uopprettelig skade til systemet. Men bildet stemmer ikke. De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen. For eksempel har opiater som heroin effekt fordi de interagerer med hjernens opiatreseptorer. Menneskehjernen er et resultat av en lang og pågående utviklingsprosess. Underveis har våre kropper benyttet seg av en rekke ulike kjemikalier på måter vi fremdeles jobber med å forstå.

En ting vi vet, er at de fleste rusmidler har effekt fordi de samsvarer med kjemikalier som oppstår naturlig i kroppen. Et eksempel på dette er cannabinoider, virkestoffene i hasj, som gir ruseffekt ved å stimulere kroppens cannabinoid-reseptorer. Disse er til stede fordi kroppen produserer og bruker endocannabinoider på egen hånd. Forskning på nye substanser er viktig for å utvikle nye medisiner. Enhver bør se verdien av dette arbeidet. For eksempel har psilocybin, virkestoffet i hallusinogen sopp, vist seg å gi gode resultater i behandling av depresjon, en lidelse som er utbredt og vanskelig å behandle. Funnene vekker internasjonal oppsikt, men med lovverk som setter mange substanser i bås som «narkotika», vil tilgangen for forskere være nærmest umulig. Derved kan ikke det terapeutiske potensialet til slike substanser utforskes fullstendig. Slik kunnskap bidrar sterkt til utvikling av nye medisiner. Dette omtales lite, og gjenspeiler at totalforbudet mot narkotika står i veien for forskningens muligheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook