Brannmann på tur

Arnold, ikke akkurat mannen i gata.

Mye kan sies om Arnold Schwarzenegger, men han er ikke naboen du ser vaske trappa onsdag klokka fire. I det siste har Arnold forsøksvis gitt seg i kast med å spille vanlige mennesker. I «End of Days» (1999) var han fordrukken politimann i kamp mot en sjanseløs Satan, i «Den sjette dagen» (2000) en familiefar som så mørkt på å bli klonet. Ingen av prosjektene gikk helt hjem hos publikum.

I år går det om å spille brannmann, og sant nok tenker vi oss ofte brannmenn som muskuløse karer, men de er ikke forvokste roboter. Arnold er en skrekkelig skuespiller. Med sitt helt fraværende uttrykksregister egner han seg utelukkende til å agere overdimensjonerte maskiner.

Dessuten er han 56, hjerteoperert, og etter hvert noe trang i skjæret. Når han derfor nå valser opp med Colombias samlede våpenføre jungelkrigere og dopsmuglere - litt tungpustet, men for øvrig uten særlige vansker på et for en urban amerikaner ukjent territorium - da blir det fort relativt latterlig. Arnold er ute etter å hevne sin drepte familie, og i motsetning til FBI og CIA tar han tyren ved de berømte hornene.

Andrew Davies («Jaget») er en dreven actionregissør, kommer fort til det mulige poenget og fortsetter spenningsløst på rutinen. Schwarzenegger kan ingen gjøre noe med. Selv om hans gebrokne replikkføring er en evig, utilsiktet komikveld.