TERORIST: Anders Behring Breivik retter på slipset mes han lytter til rettspsykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas som forklarer seg i rettssal 250 tirsdag i tiende og siste uke i rettssaken.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TERORIST: Anders Behring Breivik retter på slipset mes han lytter til rettspsykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas som forklarer seg i rettssal 250 tirsdag i tiende og siste uke i rettssaken. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Breiviks ytringsfrihet

Bør Anders Behring Breivik få åpne Twitter-konto fra fengselet?


BREIVIK: Anders Behring Breivik har oppgitt sitt yrke som «skribent». Vi må unngå en situasjon hvor fengselsoppholdet nærmest blir en form for sammenhengende skrivepermisjon, hvor Breivik får mulighet til å etablere seg som en europeisk førerskikkelse. Skal Breivik fra fengselscellen kunne publisere og brevveksle fritt?

Noen vil finne det nærliggende å stanse resonnementet allerede her: En mann som har myrdet 77 mennesker av politiske årsaker, har frasagt seg retten til å ytre seg politisk. Når man forsøker å myrde demokratiet, kan det hevdes at man også har frasagt seg enkelte demokratiske rettigheter. Andre vil mene at det akkurat er i en slik situasjon at demokratiet må motsette seg fristelsen til unntak, selv for en politisk massemorder.

Vår bekymring er imidlertid mer konkret. Hvis Breivik får opptre så fritt overfor omverdenen, vil han få anledning til å kommunisere ut til de få høyreekstreme som allerede beundrer ham, og til potensielt å rehabilitere seg hos en del av de høyreekstreme som foreløpig har holdt avstand. Selv om kontakten vil være overvåket og til en viss grad sensurert, vil konsekvensene kunne være alvorlige. Spesielt for nye generasjoner av høyreekstreme — de som ti år fra nå er tjue år gamle og som ikke opplevde drapene i samtid — er det dessverre ikke utenkelig at han kan få en slags opphøyd posisjon.

Et annet aspekt er at Breiviks skribentvirksomhet er nært tilknyttet et ideologisk syn på verden hvor vold åpenbart står i sentrum. Det er forbudt å fremsette trusler om vold. Her stiller Breiviks manifest, og det vi må anta vil være hans fremtidige skriverier, oss overfor en utfordring, ettersom de vanskelig kan betraktes som noe annet enn et eneste sammenhengende forsvar for vold, med trusler om vold både eksplisitt og implisitt uttrykt side opp og side ned. I de delene av manifestet hvor Breivik ikke skriver åpent om massedrap, utlegger han begrunnelsen for massedrap. Alt skal munne ut i en voldsom borgerkrig, og Breivik ønsker å gjøre sitt for å drive den frem.

Selv grunnleggende menneskeretter kan nektes under gitte forutsetninger. En av våre mest elementære rettigheter mister man helt rutinemessig innen et hvilket som helst straffesystem, nemlig retten til frihet. En mer nærliggende parallell er landssvikdømte som ble fradømt stemmeretten for en periode. Det er klart at det er grenser for hvor mye man kan stramme til menneskerettene omkring et menneske, selv en massemorder. Det ville eksempelvis være inhumant å nekte Breivik all menneskelig kontakt med familie og nære venner. Derimot har vi vondt for å se at en politisk massemorder kan forvente å publisere politiske hattekster fra cella eller å brevveksle med høyreekstremister i inn- og utland, like lite som han bør kunne forvente å inneha en aktiv Twitter-konto.

Breivik har sagt at han ikke er ferdig — det mener vi at samfunnet må kunne si at han er. Spørsmålet om Breiviks ytringsfrihet fra fengselscella på Ila etter at dommen har falt, er åpenbart ikke ukomplisert. Vi mener like fullt at dette er et av svært få tilfeller hvor en person ikke lenger kan betrakte ytringsfriheten som selvsagt.