Vis mer

«Brexit» styrket EU

Britenes utmelding av EU har satt EU-motstanderne i de andre landene i knipe og ført til økt oppslutning om EU, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Smittefaren fra «Brexit» til de andre landene i EU har vist seg å være overdrevet. Da et flertall på nær 52 prosent av velgerne stemte for å melde Storbritannia ut av EU i juni i fjor, ble det hilst med stor glede av EU-motstanderne i andre land, som Marine Le Pen i Frankrike, Beppe Grillo i Italia, Geert Wilders i Nederland og partiet Alternativ for Tyskland (AfD). Frykten var sterk blant lederne i de andre EU-landene for et opprør som kunne spre seg og true hele Unionen.

Men det motsatte har skjedd. Britenes utmelding har svekket de populistiske EU-motstanderne på ytre høyre fløy i andre EU-land. Velgernes oppslutning om EU har økt i medlemslandene. Og «Brexit» har ikke ført til økende splid blant de andre medlemslandene, men til et uvanlig samhold foran forhandlingene med britene om skilsmisse. Naturlig nok er dette kjærkomne nyheter som har ført til en viss lettelse blant EU-lederne idet vi tar fatt på et år med viktige valg i Nederland, Frankrike og Tyskland, kanskje også et nyvalg i Italia. I alle land blir valgene en styrkeprøve for EU-motstanderne.

Pipa har nå fått en annen lyd på den EU-fiendtlige fløyen ytterst til høyre. Uansett har ytre høyre i EU vært et forvirrende og underlig skue av kniving og omfavnelser om hverandre. Seieren i Storbritannia har ikke samlet dem. Og nå forsvinner «kongen av Brexit», Nigel Farage, og Uavhengighetspartiet (UKIP) ut av EU-politikken på grunn av seieren.

Ingen misunner britene deres usikre framtid og det politiske rotet rundt statsminister Theresa May. May har ikke klargjort for noen hva hun vil, heller ikke for dronning Elisabeth. Hennes regjering spriker i EU-spørsmålet. Høyesterett skal snart avgjøre om Parlamentet må ta stilling til utmelding og åpne en opprivende krangel. Skottland og Wales vil blande seg inn, Nord-Irland nok også. Og ingen vet hva britene vil oppnå i forhandlingene med EU. Etter britisk utmelding og med Donald Trump i USA, Vladimir Putin i Russland og Xi Jinping i Kina ser EU ut til å være et trygt holdepunkt for europeerne.

Alexander Van der Bellen, tidligere leder for De Grønne, vant president-valget i Østerrike ved å angripe motstanderen Norbert Hofer for å ville ta landet ut av EU, kalt «Öxit». Hofer kunne ikke få hjelp av «Brexit». EU-medlemskapet var en hovedgrunn for 67 prosent av velgerne som stemte på Van der Bellen, viste en undersøkelse.

I en undersøkelse utført før årsskiftet av Win Gallup med nær 15 000 utspurte i alle EU-land var det flertall i alle land for medlemskap i EU, og i de fleste land hadde støtten økt etter britenes utmelding. I Storbritannia hadde tilhengerne av utmelding gått tilbake fra 52 til 46 prosent.

I en undersøkelse fra IFOP har støtten til EU økt etter «Brexit», i Tyskland til 81 prosent fra 62 prosent i 2014 og i Frankrike til 67 prosent fra 57 prosent. Den har også økt svakt blant velgerne til ytre høyre.

I en annen undersøkelse fra IFOP utført i Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og Polen viser velgerne et nøkternt syn på britisk utmelding. Flertallet mener det ikke er en katastrofe for EU, bare noe som vil svekke britisk økonomi.

Italia virker som det svakeste leddet i vest, med den sterkeste EU-tvilen, men heller ikke der kan EU-utmelding gå inn i et regjeringsgrunnlag. Beppe Grillo og hans Femstjernersbevegelse (M5S) håper på nyvalg og på å vinne det. Mandag utførte han en halsbrekkende øvelse ved å bryte med Farage og UKIP og melde partiet inn i den liberale gruppa i Europaparlamentet. Han begrunnet det med «nylige hendelser i Europa, som «Brexit»». Resten av ytre høyre skjønte ingenting, ingen andre heller. De liberale er de mest glødende EU-tilhengerne i salen og ledes av Guy Verhofstadt, som kalles en «eurofanatiker» av ytre høyre. Verhofstadt håpte vel på å få hjelp til å bli president i Europaparlamentet. Men det ble opprør i begge leire og avtalen brast etter noen timer.

I Nederland ligger Geert Wilders og Partiet for Frihet (PVV) an til å vinne valget, men ikke til å kunne danne regjering fordi ingen andre partier vil støtte ham. Han skyter ikke lenger så mye på EU, men foretrekker innvandrerne og islam som blink. I Frankrike gjør Marie Le Pen og Nasjonal Front (FN) omtrent det samme. I Tyskland var AfD opprinnelig mot euro og for tyske mark, men ikke mot EU. Nå legger de også mest vekt på kamp mot innvandring.

«Brexit har vært klart ufordelaktig for ytre høyre», sier den nederlandske statsviteren Luuk Van Middelaar. «Den tilstanden av forvirring som nå råder i den britiske regjeringa har roet ned mer enn én», er gjennomgangsmelodien i EU-kvarteret i Brussel ved dette årsskiftet, uttrykt blant andre av Manfred Weber, lederen for de konservative i Europaparlamentet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook