STATEN BETALER: - Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». På bildet: Vålerenga kirke i Oslo.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix
STATEN BETALER: - Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». På bildet: Vålerenga kirke i Oslo.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Støtte til tros- og livssynssamfunn

Burde vi ikke betale trosutøvelsen selv?

Den eneste bærekraftige modellen jeg ser som et alternativ er at staten ikke lenger finansierer tro- og livssynssamfunn, ut over verneverdige bygninger som må tas vare på av kulturhistoriske hensyn.

Meninger

Jeg skal ærlig innrømme det, det er mye greiere for meg at Human-Etisk Forbund får penger over statsbudsjettet. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken, burde vi ikke betale for dette selv?

HUMANIST: Christian Lomsdalen. Vis mer

Ola Borten Moe og Senterpartiet har tatt til orde for at det bare er norske statsborgere som skal telle for utregning av støtte til tros- og livssynssamfunn. Hvis vi ser bort ifra det faktum at dette er problematisk ut ifra et menneskerettighets- og rettferdighetshensyn, de Borten Moe vil ekskludere har jo ofte betalt skatt, så er han kanskje inne på noe. Burde den norske staten finansiere tros- og livssynssamfunn i det hele tatt?

Jeg setter pris på at staten gjør dette i dag, jeg tjener jo på det. Jeg slipper jo unna med å finansiere Human-Etisk Forbund med en femtilapp. Medlemmene av statskirken betaler ingenting, og medlemmene andre steder har varierende grad av medlemsbetaling. Likevel tjener tros- og livssynssamfunnene godt. Den katolske kirken,

Den norske kirken, Human-Etisk Forbund og muslimske menigheter er blant dem som tjener godt på dette. Men, og som humanist er dette lett å si, selv om Senterpartiets forslag i liten grad vil ramme «oss», så er det et poeng Kristin Mile kommer med i Fritanke som respons til dette: Det vil være i strid med menneskerettighetene.

Likevel kommer vi ikke bort i fra et viktig faktum – dagens finansieringsordning kan ikke sies å være bærekraftig. Ikke for en femmer.

Dette gjelder både statskirken (ja vi har faktisk det fremdeles) og «oss andre». Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». Særlig ikke når vi vet at et flertall av «folkekirken» er ikke-troende.

Det er heller ikke et alternativ å droppe finansieringen av «oss andre» eller av dem uten norsk statsborgerskap slik Ola Borten Moe foreslår.

Dette er uten tvil problematisk – ut ifra et perspektiv om likebehandling, likeverd, likestilling og ikke minst menneskerettighetene.

Da blir spørsmålet, burde vi ikke heller betale for dette selv? Jeg vil jo egentlig ikke dette, det er fint for meg som privatperson med alt som betales over statsbudsjettet. Ordningen, finansieringen, må være lik for alle anerkjente tros- og livssynssamfunn i Norge og for alle beboere i Norge, uavhengig av statsborgerskap.

Den eneste bærekraftige modellen jeg ser som et alternativ er at staten ikke lenger finansierer denne siden av kulturen, ut over verneverdige bygninger som må tas vare på av kulturhistoriske hensyn.

Jeg må som medlem av Human-Etisk Forbund og min bestemor som medlem av Den norske kirke selv være med på å finansiere organisasjonenes virke, om vi ønsker dette.

Det er den eneste rettferdige ordningen og noe vi alle bør jobbe mot – uavhengig av livssynstilknytning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook