Bygdedyret lever på Grønland

Det er ikke verneverdig.

||| I kveld samler Interkulturelt Museum representanter for muslimene i Oslo, politikere og fagpersoner til debatt på Grønland. De spør om bydelens mangfold er truet av moralsk kontroll, etter den siste ukas debatt om det såkalte moralpolitiet. Vi har hørt historier om sosial kontroll fra konservative muslimer. Unge muslimske jenter forteller at de dekker seg til når de skal handle halal i bydelen, selv om de ikke gjør de ikke gjør det ellers. Homofile blir trakassert og utsatt for vold i nabolaget. Flere føler seg overvåket på gata. Bygdedyret lever på Grønland.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik har sammenliknet moralpolitiet på Grønland med bygdedyret hun kjenner fra oppveksten i Bjørheimsbygd i Rogaland, og med forfatterens Tor Jonsson beskrivelse av enkelte negative trekk ved Bygde-Norge. Sammenlikningen er treffende. Når frykten for det som er annerledes får utvikle seg til aggressivitet, får vi et samfunn der kostnaden for å skille seg ut blir større enn å tilpasse seg normer man ellers er uenig i. Min skeive venninne fra ei lita bygd i bibelbeltet vil aldri flytte «hjem» med regnbuefamilien sin. Mine gamle klassevenninner fra Tøyen flytter fra bydelen for å få barna inn på skoler med lavere minoritetsandel. Min homofile kompis og kjæresten går ikke sammen hjem fra puben.

Håndskrevne brev i postkassa mi har blitt en sjelden begivenhet de siste åra. Nå kommer de helst hvis jeg har deltatt i tv-debatter om kjønn og seksualitet eller innvandring og integrering. Håndskriften er gjerne snirklete løkkeskrift, men stilen fra ei tid lenge før den normerte skjønnskriften jeg selv lærte på skolen. Innholdet er religiøst og aggressivt, avsenderen ber meg typisk «brenne i helvetet» og lese min bibel. Jeg kan tenke meg at de likner eposten Tajik forteller at hun fikk etter at hun hadde vært på tv i lang kjole. Avsenderen ba henne dekke seg til og snakke mer om gud.

Bygdedyret forer på skillet mellom «oss» og «dem» og vokser gjennom sladder. Det drepes ikke ved politiske vedtak, men kan bli sterkere når det møter motstand. Særlig hvis motstanden kommer fra «de andre», de som er annerledes, dem som dyrets aggressivitet allerede retter seg mot. Derfor er det de muslimske tillitsvalgte som har størst påvirkningskraft av deltakerne i kveldens debatt, derfor er det også oppfordringen fra Islamsk råd til imamene, om å ta problemstillingen opp i fredagsbønnen, vå viktig. Det er de liberale muslimene som kan endre kulturen i moskeene på Grønland. Det er enkeltmenneskene som nå trues, som trenger majoritetssamfunnets støtte og beskyttelse mot bygdedyrets tenner.

Iberiasneglen og bygdedyret har noe til felles. De er ikke verneverdige. Noen dyr bør utryddes. Bygdedyret er klart for giljotinen.