MATCH: Klarer du la være å spille? Foto: TERESA DAPP / DPA
MATCH: Klarer du la være å spille? Foto: TERESA DAPP / DPAVis mer

Candy Crush-avhengig

Et problematisk forhold til rusmidler.

Kommentar

Stadig er det nye saker om et barn som har fått tak i mammas passord eller pappas konto og har kjøpt stjerner eller smurfebær, for mange tusen kroner. Hvordan er det mulig å selge falsk valuta i et spill for tusenlapper om gangen? Kan det egentlig være noe annet enn svindel rettet mot barn?

Selv som dreven dataspiller og forsvarer av mediet som legitimt tidsfordriv ser jeg på mitt mobilspillbruk med en viss skepsis. Der et kontrollert forbruk av Warcraft og noen indie-spill av bybyggetypen er litt som å ha et bevisst forhold til rødvin til maten, er disse mobil eller nettleserspillene under paraplyen «free to play» et helt annet rusmiddel, med helt annen bruk. Noe du tar med deg på do i smug for å overleve jobbdagen, for å si det sånn.

Free to play betyr gratis å spille. Men de burde ikke hett det. For om du vil spille de spillene må du betale. Triksene som brukes for å få deg til å gi dem penger er så enkle og så vanskelige.

Tror du det er tilfeldig at du får en liten startsum med spillvalutaen inni spillet når du starter? De er der for å lære deg at det er praktisk å handle ekstra liv eller flere nivåer. Det er heller ikke tilfeldig at du må kjøpe spillvalutaen, det gjør at det ikke føles ut som ekte penger når du bruker dem.

De aller færreste som spiller kjøper noe uansett hvor mange triks utviklerne bruker. Bortsett fra meget få. Bransjen kaller dem bare for «Whales». Publikummet er ikke vokst opp med dataspill, og blir sakte vant til at det skal være sånn.

EA prøvde å relansere et klassisk spill for mobil og demonstrerte hvor stor kulturforskjellen var. Det nye Dungeon Keeper har et rimelig mildt kjøpspress og er greit nok. Men du må betale om du ikke vil vente. Problemet var at de som elsket det gamle spillet hadde forventet et spill de fikk lov til å, vel, spille.

Så, om du er avhengig av smurfebær på do har jeg et tips til deg: Flytt spillinga til mer sosialt akseptable rammer, som hjemme om kvelden, og erstatt den raske rusen med noe høykulturelt av finere årgang. Quake eller noe sånt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook