I FOKUS: Den erfarne TV-journalisten Matt Lauer (t.v.) var utspørrer da både Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton og Republikanernes Donald Trump stilte opp i New York i natt. Lauer kritiseres for å ha stilt langt tøffere spørsmål til Clinton enn til Trump. Foto: Justin Sullivan/Getty Images/AFP 
I FOKUS: Den erfarne TV-journalisten Matt Lauer (t.v.) var utspørrer da både Demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton og Republikanernes Donald Trump stilte opp i New York i natt. Lauer kritiseres for å ha stilt langt tøffere spørsmål til Clinton enn til Trump. Foto: Justin Sullivan/Getty Images/AFP Vis mer

Clinton ble behandlet som et råttent eple. Trump sørget selv for å vise seg som ei uspiselig pære

En tydelig irritert Hillary Clinton ble tvunget på defensiven for tidligere feilsteg. Donald Trump slapp unna med bløff og var uten substans i den første felles TV-utspørringen.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Under direktesendingen i natt norsk tid hos NBC fikk amerikanerne for første gang se Republikanernes presidentkandidat, Donald Trump, og Demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, i samme TV-program. For første gang ble det mulig å sammenlikne kandidatene i samme setting om bord på hangarskipet «Intrepid» i New York. Temaet var sikkerhetspolitikk.

USAS NESTE president står overfor formidable utfordringer. Syria står i brann. Den islamske staten (IS) utgjør en enorm trussel. Russland har annektert Krimhalvøya og er mer aggressiv enn på lenge. Iran og Nord-Korea er land som kan utgjøre store trusler for verdensfreden. Flyktningkrisa kan sende partier fra ytterste høyre inn i styrende posisjoner i Europa. For å nevne noe.

FORSKJELLEN ER SLÅENDE i årets amerikanske valgkamp. Demokratenes kandidat er tidligere førstedame, senator og utenriksminister. Hun har store mengder med sikkerhetspolitisk erfaring og prøver å framstå som det trygge og stødige alternativet. Republikanernes kandidat er eiendomsmagnat og realitykjendis uten noen politisk erfaring. Han prøver å framstå som en uforutsigbar kandidat, en utenrikspolitisk tøffing og en som kan forhandle fram gode avtaler. Felles for dem begge er at de er historisk dårlig likt, ifølge en rekke meningsmålinger.

UTSPURT: Republikanernes presidentkandidat, Donald Trump, svarte på spørsmål fra Matt Lauer under nattens utspørring om sikkerhetspolitikk. Foto:  REUTERS/Mike Segar Vis mer

UTSPØRRINGEN I NATT ble en selsom affære. Trolig klarte ingen av kandidatene å forandre momentum i valgkampen eller å overbevise nye velgere. Samtidig avslørte utspørreren, den erfarne TV.-journalisten Matt Lauer, med all tydelighet hvor ulikt de to kandidatene blir behandlet. Trump og Clinton er så forskjellige at det er lett å hevde at det å sammenlikne dem, er som å sammenlikne epler og pærer. En slik situasjon er ikke lett å håndtere journalistisk, særlig ikke i et format hvor de etter planen skal behandles nesten fullstendig likt. Dessverre ble resultatet i natt at Clinton ble behandlet som et surt, råttent eple, mens Trump egenhendig sørget for å framstå som ei uspiselig pære.

I SIN HALVTIME av programmet, måtte Clinton bruke store deler av tida på svært tøffe spørsmål om tidligere feilsteg. Hun måtte svare for hvorfor hun brukte en private e-postserveren til å diskutere sensitive temaer under perioden som utenriksminister. Hun måtte svare for sin støtte til Irak-krigen som senator. De harde spørsmålene er i aller høyeste grad på sin plass, og Clinton innrømmet at begge deler var feil hun hadde begått. Imidlertid er det overraskende at hun ennå ikke klarer å svare bedre på e-postspørsmålene som har kommet i halvannet år nå. Slik ble mye av hennes tid spist opp på at hun framsto defensiv og nesten sint. Det er neppe slik hun kaprer nye velgere.

SÅ VAR DET Trumps tur. Mens det første spørsmålet til Clinton var om den private e-postserveren, fikk Trump et åpent og enkelt spørsmål om hvorfor han var kvalifisert for jobben som USAs øverstkommanderende. Mens store deler av Clintons utspørring så ble brukt på hennes fortid, kunne Trump i stor grad svare på lettere framoverskuende spørsmål. Han ble for eksempel ikke konfrontert av Lauer med spørsmålet om hvordan også han beviselig selv støttet invasjonen i Irak, selv om han i natt hevdet at han ikke støttet den.

DEN REPUBLIKANSKE kandidaten kunne ha brukt anledningen til å framstå langt mer presidentaktig og sofistikert, men det ser han ikke ut til å være i stand til. Igjen viser Trump hvordan han har den intellektuelle dybden til en sølepytt. Han gir nesten ingen detaljer eller politisk substans i sine svar og mener samtidig at amerikanske velgere bør «ta risikoen» med å velge ham.

TIL TROSS for at han fikk lettere spørsmål enn Clinton, klarte Trump likevel å komme med flere bløffer og kontroversielle uttalelser. For alle mer konvensjonelle presidentkandidater ville én av disse uttalelsene alene ha blitt sett på som en stor skandale. Han hevder blant annet han var mot Irak-krigen, men sa til Howard Stern i september 2002 at han støttet en invasjon. Han hevdet at Obamas sikkerhetsrådgivere, som ga Trump hans første sikkerhetsbriefing i august, ved hjelp av kroppspråk signaliserte at de ikke støttet Obamas strategi mot IS. At Obamas sikkerhetsrådgivere signaliserte dette til Trump er mildt sagt lite sannsynlig. Han ga ingen klare svar på hvordan han selv vil håndtere IS utover at han vil gjøre det raskt. Han forklarte heller ikke strategien sin for Syria når IS er beseiret utover å si at USA burde «ta olja». Konfrontert med hvordan Russlands president, Vladimir Putin, har roset Trump, svarte Trump at Putin er en bedre leder enn Obama fordi han er mer populær på meningsmålinger. I en sal full av krigsveteraner og generaler hevdet også Trump at han vil bytte ut dagens generaler, og at mange av dem er «redusert til grus».

ALT DETTE burde være mer enn nok til igjen å ha avslørt Trump som unikt ukvalifisert til å bli USAs neste president. Men han er alt annet enn en vanlig kandidat. Slik sett lærte utspørringen oss lite nytt utover at den med all tydelighet viste hvordan Clinton foreløpig behandles langt tøffere enn Trump. For mange amerikanere framstår uansett verken eplet eller pæra som særlig fristende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook