OPPGJØR: Helen Mirren er døden og Will Smith en sørgende far i «Collateral Beauty».
OPPGJØR: Helen Mirren er døden og Will Smith en sørgende far i «Collateral Beauty».Vis mer

Anmeldelse Film Collateral Beauty

«Collateral Beauty» er som en serie Facebook-oppdateringer fra de mest pompøse vennene dine.

Sentimental reise

FILM: Det var bedre før. En gang var tåredynkede amerikanske B-filmer taktfulle nok til å vente til det siste kvarteret før de doserte ut kveldens livsvisdom, innledet med den der spredte gitarakkorden, eller et sig av fioliner. «Collateral Beauty» ser ingen grunn til å nekte seg noen ting. Hver eneste brikke er en talerstol for små, patosfylte forkynnelser om tap og kjærlighet.

« Collateral Beauty »

2

Kategori

Drama

Regi

David Frankel

Skuespillere

Will Smith, Helen Mirren, Kate Winslet, Edward Norton.

Premieredato

6. januar 2017

Aldersgrense

Tillatt for alle

Orginaltittel

« Collateral Beauty »

Stjernetrangt

Det er mye som er uforklarlig i «Collateral Beauty», ikke minst at den er fylt til trengsel av stjerner som en skulle tro hadde bedre ting å gjøre. Will Smith spiller Howard, den vagt briljante reklamemannen som er slått ut etter datterens død og har sluttet å kommunisere med venner som klienter. I fortvilelse skriver Howard tre anklagende brev til Døden, Tiden og Kjærligheten, og legger dem i postkassa på hjørnet (ikke spør).

De havner i hendene på Howards bekymrede kollegaer, spilt av Edward Norton, Kate Winslet og Michael Peña. De tre hyrer tre skuespillere, spilt av Helen Mirren, Jacob Latimore og Keira Knightley, til å spille nettopp Døden, Tiden og Kjærligheten, og konfrontere Howard med det han har skrevet, og i praksis komme med små prekener om hvordan han bør forholde seg til dem. Så skal de filme konfrontasjonene i smug og bruke snuttene til å overbevise sjefene om at Howard må fritas for oppgavene på jobb (ikke spør, nå heller).

Og så viser det seg naturligvis at det er noe muffens med disse skuespillerne, og likeens viser det seg at de tre nebbenosene på kontoret tilfeldig også baler med død og tid og kjærlighet og sånn.

Pompøs smørje

Will Smith har det med å miste noe av utstrålingen når han skal være seriøs dramaskuespiller, som her, og her går han for det meste rundt i transe. Pålitelige folk som Mirren og Norton, derimot, klarer å lette luftfuktigheten noe med sin iboende kvikkhet. Her er en og annen fin og spretten samtale. Men det fremstår som unntak i en sentimental smørje med påfallende mange replikker som kunne vært lagt ut på FB av de mest pompøse vennene dine, gjerne i løkkeskrift og sammen med et bilde av et tre.