REFLEKTERT: Liselotte Haugsnes forteller om tragedien med mot og åpenhet. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
REFLEKTERT: Liselotte Haugsnes forteller om tragedien med mot og åpenhet. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Da far drepte mor

Modig og åpen beretning om familietragedien.

ANMELDELSE: Liselotte Haugsnes gir perspektiv til ordet familietragedie når hun med et enkelt og direkte språk forteller om den ressurssterke og respekterte kommunelegen i Våler som skjøt sin kone og begikk selvmord en februarkveld i 2004.
 

Fire etterlatte søsken
Tragedien rammer også fire etterlatte barn. Liselotte er den nest yngste av søsknene.

Hvordan leve videre med minnet om faren som drepte din mor? Hvordan bearbeide sjokket, sorgen og skyldfølelsen? Og sinnet?

For, som Liselotte Haugsnes skrev i dagboken sin den gang: «Tenk om det hadde vært en helt fremmed som hadde drept manna og pappa, da hadde vi kanskje ikke mistet så mye.»

Det er en følsom og reflektert ung kvinne som forsøker å besvare de vanskelige spørsmålene; og hun gjør det på en stillferdig, ettertenksom måte som må prege alle alle som leser hennes beretning.

Lykkelig barndom
Liselotte forteller om en lykkelig barndom i «doktorfamilien». Men vi aner jo at det er mørke skygger bak fasaden i familien der barna er opptatt av ridning, svømming og musikkøvelser sammen med mor som er utdannet fysioterapeut - og far som sykler Den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo ti ganger.

Må faren både offentlig og privat bevise at han mestrer alt; blir han etterhvert en mann som tøyer egne og andres grenser?

Medikamentmisbruket
På legekontoret møter pasientene en doktor med humørsvingninger, en som er uoppmerksom, som sovner i stolen. Medikamentmisbruket har vart i mange år. Og da legelisensen inndras, synes alle utveier stengt.

Liselottes mor hadde søkt hjelp, men legene slo ring om hverandre.

De var som en mafia; bare opptatt av å beskytte hverandre og sitt tilsynelatende perfekte yrke, heter det i boka.

Og kanskje verst av alt: «Skuffelsen hennes gikk over i sinne da hun forsto at pappa ikke var åpen for hjelp.»

Mot og åpenhet
Etter at ekteparet blir separert, går det fort nedover med den isolerte faren. Men familien holder fortsatt kontakt, og de er alle samlet for å feire morens 50-årsdag så sent som to døgn før skuddene faller.

Historien om Liselottes far, som overveier forbrytelsen og målrettet dreper moren, er ikke noe gresk skjebnedrama; det er en hverdagshistorie fra Bygde-Norge.

Justisminister Knut Storberget har rett når han i etterordet skriver at vold og rusmisbruk som finner sted i det private rom i altfor stor grad og altfor lenge har vært omgitt av taushet — skjult gjennom, frykt, skam isolasjon, manipulering og fornektelse.
Liselotte Haugsnes har gjennom intervjuer i mediene og med sin bok brutt tausheten.

Åpenheten hennes, motet og redeligheten, er et viktig bidrag for å hindre nye tragedier.