Dårlig selskap

Anthony Hopkins må få gjøre som han vil, men kan ikke regne med evig tilgivelse.

I «Bad Company», en såkalt actionkomedie, har han havnet i riktig dårlig selskap. De som fortsatt måtte mene at Hopkins bestandig er god, kan betale for å lide seg gjennom nær to timers seig smørje og se hvordan det arter seg når en talentfull mann åpenbart teller sine dollar, mens han ramser opp banaliteter og halser tungt rundt med en pistol.

Han er den gode CIA-agent, i motsetning til Peter Stormares skrekkelig slemme skurk av en russer med atombomber til salgs for høystbydende. Stormare er i ferd med å bli et sant mareritt av gebrokkent overspill og må da snart ha tjent nok penger på tøv til at han kan låses inne med kontofonen sin. De snille CIA-mennene slåss atter mot terrorister, nok en gang ved hjelp av den smarte tullingen som på bare kort tid må lære seg spiontriksene og redde verden, altså New York og New Jersey. Her heter han Jake og spilles av Chris Rock.

Joel Schumacher kan ha gjort et forsøk på å lage en ikke altfor masete action. I alle fall mangler alt tempo, lange sekvenser burde vært kuttet ut, og ingen gode forsetter hjelper så lenge eplekjekke «vittigheter» like anstrengte som en spent strikk evinnelig renner ut av stakkars Rock.

Usedvanlig slett manus- og dialoghåndverk, forutsigbart nærmest fra bilde til bilde - dette er som å druknes i graut.

NÆR UTILGIVELIG: Chris Rock og Anthony Hopkins har all grunn til å henge med hodene over «Bad Company», riktig dårlig action.