ENKLE KATEGORIER: «Hvor mye enklere er det ikke å holde seg til tydelige motsetninger - god eller ond, svart eller hvitt, jøssing eller landsforræder?» spør kronikkforfatteren. Knut Hamsun foraktet Josef Terboven, som møtte Hamsun da han kom fra Tyskland i 1943. Foto: NTB Scanpix
ENKLE KATEGORIER: «Hvor mye enklere er det ikke å holde seg til tydelige motsetninger - god eller ond, svart eller hvitt, jøssing eller landsforræder?» spør kronikkforfatteren. Knut Hamsun foraktet Josef Terboven, som møtte Hamsun da han kom fra Tyskland i 1943. Foto: NTB ScanpixVis mer

Demoniseringa av Knut Hamsun

Har vi noe å lære av Sara Azmeh Rasmussens prinsippfaste holdning? Jeg synes ikke det.

Tidligere i år kunne vi lese i avisene at en norsk-syrisk forfatter, Sara Azmeh Rasmussen, mottaker av Fritt Ords pris, hadde takket nei til å komme til Hamsun-dagene på Hamarøy. Begrunnelsen var at hun som demokrat og anti-fascist ikke ville bli assosiert med fascisten Hamsun.

Har vi noe å lære av hennes prinsippfaste holdning? Jeg synes ikke det.

Derimot synes jeg vi har noe å lære av den gamle lærerinnen på Hamarøy, Elvine Skavikeng, som i 1959 sto i spissen for arbeidet med å markere Hamsuns 100-årsdag. Hvor mye enklere hadde det ikke vært for henne og de andre i komiteen å ta avstand fra Hamsun! Hvor mye tryggere og mer kledelig hadde det ikke vært å stå fram som perfekte demokrater, med bare rent mel i posen, i kontrast til forræderen Hamsun!

Om de hadde valgt å erklære at Hamsun var en skam for sin hjembygd, ville de sikkert fått smigrende oppmerksomhet, kanskje endog i Oslo-avisene.

VANT FRITT ORDS PRIS: Sara Azmeh Rasmussen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer

Men Elvine Skavikeng og de andre i komiteen valgte å gjøre noe helt annet: De valgte å sette seg selv og sitt demokratiske sinnelag i vanry ved å lage en stor markering av den dømte dikteren. Hvordan kunne de være så ukloke? Hadde de glemt hva krigen var? Hadde hovedtaleren, forfatteren Lars Berg, glemt sine to år som krigsfange på Grini? Neppe.

Elvine Skavikeng og de andre i komiteen kjempet for noen verdier de satte høyere enn sitt eget gode navn og rykte: De kjempet mot etterkrigstidas nyanseløse demonisering av alle nazister. De argumenterte for at det er viktigere å forsøke å forstå enn å fordømme. De argumenterte for at det er mulig å tilgi, selv etter en krig. Og de argumenterte for at den vidunderlige verden av skjebner, skikkelser, humor, kjærlighet, protest, provokasjoner, konflikter, dilemmaer, smerte og skjønnhet som Hamsun har gitt oss i sitt forfatterskap, fortjener respekt og beundring og debatt og motstand, ikke fordømmelse og fortielse.

Jubileumsarrangementet på Hamarøy 4. august 1959 var en del av det man kan kalle rehabiliteringa av Hamsun, med Gyldendals utgivelse av Hamsuns Samlede verker i 1955 som det tydeligste tegnet på at dikteren Hamsun begynte å bli tatt til nåde.

Men noen har aldri kunnet tilgi Hamsun hans pro-tyske posisjon og konservative holdninger. Det siste tiåret har man endog kunnet iaktta en tydelig skjerping av språkbruken: I samme grad som krigen er kommet på avstand og Hamsun er blitt landets mest leste forfatter, blir han, mer enn før, demonisert som hjerteløst umenneske og uhyre, et menneske som ifølge Jørgen Haugan ikke viser noen tegn til medlidenhet med de norske ofrene under krigen, et menneske «som ville det onde», ifølge lektor Odd Gaare.

Et typisk eksempel på slik demonisering av Hamsun var den vignetten som NRK TV brukte under Hamsun-jubileet i 2009. Kanalen brakte flere Hamsun-programmer, og hvert program ble på forhånd i dagevis markedsført med en trailer, en liten filmsnutt som viser Hamsun som ønskes velkommen av Terboven på Fornebu. Filmsnutten er ikke tekstet, men budskapet er tydelig: Her møtes to gode venner, den brutale okkupanten og den onde landsforræderen.

Men sannheten bak filmen er jo en helt annen: Denne dagen var det ikke Kjakan, men Hamsun som var Terbovens farligste fiende i Norge! Han hadde brukt møtet med Hitler til å få Terboven og hans regime fjernet. Nå ble han selv brukt, mot sin vilje, av Terbovens PR-apparat til å forfalske situasjonen. 66 år seinere går så NRK, forhåpentligvis uten å vite det, Terbovens ærend og sender denne ondsinnete og løgnaktige filmsnutten om og om igjen.

En annen gjenganger i offentligheten om Hamsun er hans forferdelige nekrolog over Hitler. Det som imidlertid alltid blir borte, er forspillet til nekrologen, nemlig møtet mellom Hamsun og Hitler i 1943. For hva er det Hamsun gjør når han møter Hitler? Han protesterer! Han protesterer så kraftig mot Terbovens regime at tolken ikke våger å oversette det han sier, og han gjentar protesten slik at Hitler forlater møtet i raseri.

Hamsuns protest fjerner ikke det han ellers skriver under krigen, men det nyanserer bildet av ham som støttespiller for den tyske okkupasjonen av Norge. Men i medias forenklede Hamsun-portrett er det åpenbart for komplisert å operere med et tvetydig bilde; det blir så langtrukkent og kjedelig når traurige fagfolk begynner med sine evinnelige oppramsinger av argumenter på den ene siden og på den andre siden. Hvor mye enklere er det ikke å holde seg til tydelige motsetninger - god eller ond, svart eller hvitt, jøssing eller landsforræder. Hvor mye enklere er det ikke å gjenta og gjenta Hamsuns hyllest til Hitler uten å komplisere dette tydelige poenget ved å trekke fram Hamsuns protest.

Følg oss på Twitter

Man kan si at Hamarøy er et landskap gjennomtrukket av Hamsun-tekster. Men derved er det også et landskap som er gjennomtrukket av ideologiske motsetninger, av dilemmaer, av konflikter. Det er en stor og krevende oppgave for en fattig kommune å forvalte en slik arv, men Elvine Skavikeng og hennes flokk demonstrerte i 1959 en eksemplarisk måte å forvalte denne arven på: Ikke med fordømmelse, men med forsøk på forståelse. Ikke med fortielse, men med diskusjon. Ikke med hevn, men med forsoning. Ikke med å legge vekt på det verste Hamsun skrev, men på det beste.

Elvine Skavikeng fikk aldri noen pris fra Fritt Ord. Men hun og hennes medarbeidere viste en vilje til åpenhet og diskusjon som grunnla en god tradisjon på Hamarøy. I denne tradisjonen er det at det er blitt reist et Hamsun-senter på Hamarøy, og i denne tradisjonen er det at det i disse dager igjen arrangeres Hamsun-dager og Hamsun-seminarer på Hamarøy.

Dette kan man selvsagt velge å ta avstand fra. Men noen av oss reiser med glede til Hamarøy og tar del i arrangementene der. Det hadde nok vært tryggere å slutte seg til Sara Azmeh Rasmussens fordømmelse, men kanskje har vi mer å lære av den gamle lærerinnens mot og hennes forsonlige, rause og diskusjonsvillige åpenhet.

Nils M. Knutsen var med på å starte Hamsun-dagene. Vis mer