SAMLING PÅ TOPP: Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue.
SAMLING PÅ TOPP: Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue.Vis mer

Hovedkommentar: Økende ulikhet

Den egentlige eliten

Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.

Kommentar

Det blåser på toppene. En frisk vind som får formuene til å svulme og strekke seg mot nye rekorder. Kapitals årlige oversikt over landets 400 rikeste viser at det nå er 251 milliardærer blant oss, opp med 51 personer siden Erna Solberg kom til makten. For første gang disponerte de 400 over en billion kroner, eller 1.062.225.000.000 kroner, ifølge bladet. Siden i fjor har de økt sine verdier med 87 milliarder kroner. De tre siste årene har de forgylte 400 blitt 535 millioner kroner rikere hver i gjennomsnitt, en verdiøkning på 25 prosent.

Denne utviklingen bekreftes av tall og analyser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I en rapport skriver SSB at «nettoformuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene og formuesforskjellene fortsetter å øke». Tallene viser at den rikeste tidelen av husholdningene satt med halvparten av all formue i Norge. Den rikeste prosenten eier nesten en femdel av all formue og den rikeste 0.1-prosenten eier nesten en tidel av all formue. De 20 prosent fattigste hadde til sammen ingen formue, men gjeld.

Sannheten er at Norge - dominert av sosialdemokratiske tanker i årtier - skaper flere superrike enn f. eks. USA. Ifølge Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, har Norge nesten fire ganger så mange rike som USA og nesten to ganger så mange superrike per innbygger. Moene sier det slik: «Tallene tyder derfor på at sosialdemokratiet skaper en større overklasse enn den amerikanske modellen». Som årsaker peker han på samspillet mellom kapitalistisk dynamikk og sosial trygghet, små lønnsforskjeller og store overskudd i næringslivet.

Lønnsforskjellene i Norge er fremdeles mindre enn i mange andre land, men utviklingen går i feil retning. En fersk rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at lønnsforskjellene øker, og lønna til de lavest lønte i privat sektor har mer eller mindre stått stille siden 2008. I nordisk sammenheng skiller Norge seg ut, med de største forskjellene mellom de lavest lønte og de med «vanlige» lønninger. Fortsetter utviklingen kan vi om få år ha de samme lønnsforskjellene som England og Tyskland, heter det i rapporten.

En av grunnene til at de lavtlønte sakker akterut, er trolig arbeidsinnvandringen fra EU/EØS. Siden 2007 har sysselsettingen i Norge økt med 150.000, men praktisk alt har gått til arbeidsinnvandrere. Det er hard konkurranse om de dårligst betalte jobbene.

Selv om Norge skårer høyt på rikingindeksene, er vi langt fra de problemene vi finner i USA og deler av Europa. I USA har vanlige lønnstakere ikke hatt noen økning i kjøpekraft på 40 år. I enkelte EU-land er arbeidsledigheten vedvarende skyhøy, særlig blant ungdom. I Norge er velferdsstaten fremdeles intakt, vi har en forutsigbar lønnsdannelse med sterke fagforeninger og et arbeidsliv med høy fleksibilitet som understøttes av sosial trygghet.

Samtidig er det ingen tvil om at Norge beveger seg mot større skiller. Ikke bare økonomisk, men også kulturelt og sosialt. Opphopningen av kapital hos de rike og superrike gir politisk og økonomisk makt som videreføres gjennom arv og et skattesystem som favoriserer finansinntekter. Vi ser også at mange rike ikke lenger oppfatter seg som en del av det norske fellesskapet. Det er synlig både i ideologi og forbruk. Eierskap og ledelse er opphevet til en særskilt produktivkraft som begrunner økte lønninger, feite frynsegoder og voksende formuer. Mens det tidligere var vanlig at eliten holdt en nøktern fasade, er det nå blitt akseptert å vise fram det prangende og kostbare. De rike vil at de andre skal se forskjellene.

Det alternative høyre driver nå en slags global kamp mot elitene. I USA førte det til valg av en president som reiser rundt i et forgylt privatfly. Det er ikke noe nytt i historien at ytre høyre bruker anti-kapitalistiske argumenter for å fange opp folkelig misnøye. Men skraper vi av det alternative høyres retorikk, ser vi at det ikke er de egentlige elitene som er fienden. Det er liberale verdier og institusjoner som får unngjelde. I land som Ungarn og Polen ser vi tydelig hvordan nasjonalistiske og autoritære ideer styrer politiske reformer.

Den økende ulikheten er bensin på det bålet det alternative høyre vil tenne der det slipper til. Tilliten i vårt samfunn avhenger av at de aller fleste opplever rettferdighet og likeverd som reelle faktorer i eget liv. Da kan vi ikke fortsette på et spor som river opp det samholdet som gjør at vi stoler på hverandre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook