Konfeksjonskonge Moritz Rabinowitz og kona Johanna  
i Haugesund.
Foto: Filmweb
Konfeksjonskonge Moritz Rabinowitz og kona Johanna i Haugesund. Foto: FilmwebVis mer

Den flinke jøden i Haugesund

Et dykk ned i vårt eget grums.

ANMELDELSE: At begivenhetene fra «krigen» stadig byr på nytt stoff til bøker og filmer, bør kanskje ikke lenger forundre oss.

Krigen er ikke bare millionenes undergang og alle de bombede byene, den er hver enkeltskjebne, hvert bombede barneværelse, hver gutt og jente som bukker under for hunger og nød.

Egne bragder
De statene som kom ut av krigen på den rette siden, har i hovedsak kunnet fortelle om sine egne bragder og de andres nedrigheter, svik og feighet. Men de siste årene er det blitt større rom også for de andre fortellingene. Våre egne svikere og ofre har fått ansikter.

Vi har fått historien om Kathe, som alltid hadde vært i Norge. Vi har lest om hirdens barn og tyskertøsenes fornedring. Frontkjempere har fått navn, og det de drev med blir forsøkt kartlagt. Ja, det var nordmenn som deltok i krigens verste eksesser. Nordmenn meide jøder ned.

Og vi har fått systematiske framstillinger av antisemittismen. Her hjemme trivdes jødeforakten, for eksempel i det som nå er Norges største avis, Aftenposten. Denne forakten begrenset seg ikke bare til dem som virkelig hatet jøder, den strakk seg langt inn i bornerte kretser av selvgode, «vanlige folk».  

Driftig kar
Historien om kleshandler og gründer Moritz Rabinowitz, tidligere fortalt i dokumentarfilmen «Mannen som elsket Haugesund», minner oss på hvor bred skepsisen til den fremmede var dengang, slik den også er nå, med andre adressater.

Rabinowitz var en driftig kar som startet opp herreekviperingsutsalg i Haugesund, og etterhvert andre sørvestlandske byer, med utradisjonelle metoder for offensiv markedsføring. Hans væremåte vakte sure reaksjoner hos konkurrentene. Rabinowitz var innvandrer fra Øst-Europa, fra en shtetl i Polen, og ble en ivrig forkjemper for jødenes sak, i Norge og internasjonalt.

Han var aktiv i avispolemikker, sendte telegrammer til verdensledere, holdt foredrag og kjørte på. Han var den første med automobil i Haugesund, holdt seg med utenomekteskapelige venninner og elsket rampelyset.

Men det var nok hans innsats som anti-nazistisk aktivist som skulle koste ham dyrest. Mest overraskende i denne nye, gode biografien om den flittige jøden, er hvordan tyske okkupanter og norske nazister igangsatte omfattende tiltak for å fange ham så snart de var kommet til makten i Norge. Han var en torn i siden på hele den nazistiske idé, og det gjaldt å få nøytralisert ham omgående.

Blodhunder på sporet
Hans flukt i det vestlandske landskapet, mellom fjord og fjell, i båt fra vik til øy og på nytt opp i dalsidene, er gripende lesning. Denne mannen som hadde så mye, blir redusert til et redd, lite byttedyr med blodhunder på sporet.

Spørsmålet «Hvor var vi da Rabinowitz ble tatt?» er så uendelig mye viktigere enn om noen brakk en skistav en eller annen gang.

« «Moritz Rabinowitz — en biografi» »

Arne Vestbø