FRYKT: Flere av mennene som hadde hatt kontakt med familievernet har opplevd trusler om å bli fratatt omsorgen for barna, og frykten for å ødelegge familien har bidratt til at de har unnlatt å anmelde volden, skriver artikkelforfatterne.  Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
FRYKT: Flere av mennene som hadde hatt kontakt med familievernet har opplevd trusler om å bli fratatt omsorgen for barna, og frykten for å ødelegge familien har bidratt til at de har unnlatt å anmelde volden, skriver artikkelforfatterne.  Foto: Sara Johannessen / SCANPIXVis mer

Debatt: Vold mot menn

Den mannlige smerte

Også menn utsettes for systematisk bruk av vold fra partner - og andre familiemedlemmer.

Meninger

I dag leverer vi den første omfattende forskningsrapporten i Norge om vold mot menn i nære relasjoner, Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner. Den viser at Nordiske forekomststudier viser at både kvinner og menn utsettes for partnervold. Et gjennomgående funn er at flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig fysisk partnervold, men når det gjelder mindre alvorlig fysisk vold er kjønnsforskjellene betraktelig mindre. En av ti norske menn har opplevd seksuelle overgrep i løpet av livet. Om lag 15 prosent har opplevd fysisk partnervold som voksen. 32 prosent har opplevd kontrollerende atferd fra partner. I flere nordiske studier er andelen kvinner og menn som utsettes for mindre alvorlig fysisk vold tilnærmet like. Psykisk vold er den voldsformen som både kvinner og menn oftest utsettes for. Men forekomsten varierer sterkt med hvordan psykisk vold er definert i undersøkelsene. Det dreier seg om i hvor stor grad ulike former for kontrollstrategier er inkludert.

Mennene vi har intervjuet til rapporten har oppsøkt krisesenter eller familievernkontor og har vært utsatt for flere ulike former for partnervold. De fleste har vært utsatt for grov og systematisk vold over flere år. Mennene forteller også om barn som har lidd under familievold og konflikter. Mennene som har levd lenge i voldelige forhold med kvinner forteller at kvinnene har hatt et psykologisk overtak på dem gjennom en rekke ulike former for krenkelser og kontrollerende atferd. Flere av mennene som hadde hatt kontakt med familievernet har opplevd trusler om å bli fratatt omsorgen for barna, og frykten for å ødelegge familien har bidratt til at de har unnlatt å anmelde volden.

Mennene har lenge bagatellisert volden. I kontakt med hjelpeapparatet har de ofte ikke fortalt om voldshendelsene. De har opplevd at de ikke passer inn i hjelpeapparatets oppfatning av utøver og utsatt, og de har vært redde for ikke å bli trodd.

Krenkelser i kjærlighets- og omsorgsrelasjoner kan være spesielt vanskelig å bære, og mennene har strukket seg langt for å unngå å skape irritasjon og konflikt hos partnerne ved å gjøre det de tror er forventet av dem. Slik atferd gjenfinnes også i studier om kvinner som lever i mishandlingsforhold. Studier viser at krenkelser og tillitsbrudd bryter ned kvinners tillit til seg selv og andre. Vi finner at selvbebreidelser og angst synes å være et allmennmenneskelig mer enn et kjønnet fenomen blant mennesker som opplever vold fra sine nærmeste.

Vi finner at menn som er utsatt for vold fra en mannlig partner og menn med innvandrerbakgrunn, har et mer komplekst voldsbilde enn de som er utsatt for vold fra en kvinnelig partner. Mens ingen av mennene som er utsatt for vold fra kvinnelig partner forteller om seksuell vold, kan noen av mennene med mannlig partner berette om at de også har blitt utsatt for seksuell vold. Innvandrermennene har et mer komplisert voldsbilde fordi de opplever å bli marginalisert, de er redde for å miste oppholdstillatelsen i Norge og for å bli returnert til hjemlandet, og føler seg generelt mer ensomme i sin situasjon.

Vi har dessuten funnet en særegen form for vold som menn i parforhold med kvinner utsettes for, nemlig det vi har karakterisert som omsnuing av voldsforholdet. Det er et stort og vesentlig problem for mennene at deres kvinnelige partnere kan snu om på virkeligheten ved å fortelle omverden at det er de som er utsatt for vold. Dette kan skje fordi den samfunnsmessige forståelsen er slik at først og fremst kvinner ses på som ofre/utsatte, og dermed lett blir trodd, mens mennene risikerer å bli mistenkeliggjort. Mennene som opplever slik omsnuing kjenner sterk avmakt i møte med hjelpeapparatet. Mennene har også til dels selv internalisert denne forståelsen, og gir uttrykk for en opplevelse av håpløshet, at ingen kan hjelpe, for det er likevel «ingen som vil tro meg».

Når det gjelder menn som er utsatt for seksuelle overgrep, opplever de både umiddelbart etter hendelsen i barndommen (de fleste overgrepene har skjedd i barndommen) og senere i livet, en rekke vanskeligheter: konsentrasjonsvansker, søvnløshet, angst, skyldfølelse og skam. Dessuten sliter de med negativt selvbilde, og/eller alvorlig depresjon. Rusproblemer er vanlig. De sosiale konsekvensene er ofte betydelige, fra vanskeligheter med å ha kontakt med andre mennesker, til å delta i arbeidslivet. Mangel på tillit har hindret og begrenset både vennskaps- og kjærlighetsforhold. Noen menn oppsøker også destruktive relasjoner. Påfallende mange av de intervjuede mennene som hadde opplevd seksuelle overgrep har vært plaget av alvorlige selvmordstanker.

Til tross for noen eksempler på god behandling av gutter og menn som er utsatt for seksuelle overgrep, dominerer forsømmelse, uvitenhet og til tider direkte krenkende respons hos store deler av hjelpeapparatet. Kunnskapen om konsekvenser av vold og seksuelle overgrep ser fortsatt ut til å være ujevnt fordelt blant ansatte i helsevesenet.

Vi vil også hevde at det er stort behov for å etablere nye teoretiske forståelser av vold, som tar hensyn til de funnene vi har gjort i vår studie. En teoriforståelse som inkluderer at menn utsettes for grov vold innebærer at den tradisjonelle kjønnsmaktmodellen må modifiseres og suppleres. Den må inkludere at vold forekommer i samkjønnede forhold, av begge kjønn i heterofile relasjoner, at etnisk bakgrunn kan ha en kompliserende effekt og at voldsutøver og voldsoffers personlige historie kan ha betydning. Volden kan ha sin basis i psykologisk overlegenhet og ikke utelukkende i fysisk overlegenhet, og er dermed mindre knyttet til kvinnelighet og mannlighet.

I vår rapport har vi en rekke anbefalinger om hva som kan gjøres for å bedre kunnskapen om at menn også utsettes for vold i nære relasjoner og hvordan hjelpeapparatet kan bli langt bedre til å møte menn som utsettes for denne type vold. Men først og fremst så ser vi at det er et stort behov for at vi som samfunn erkjenner at menn også utsettes for vold fra sin partner og sine nærmeste. Vi må åpne opp et rom for at gutter og menn lettere kan fortelle om vold og seksuelle overgrep. For at gutter og menn skal få den hjelpen de har behov for må vi også styrke kompetansen i helsevesenet og i de øvrige hjelpetjenestene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook