Den rare masken

«Enda en raring» har skrevet dikt for å vekke tanker og følelser. Det klarte han hos juryen. Vi kåret han til augusts kammerpoet.

Diktet «Bevegelse» er et forsøk fra «enda en raring» på å gjøre oppmerksom på ting som ikke lenger er så tydelige i hverdagen.

-Det vi ofte ser, ser vi ikke lenger. Døden blir en grå flekk som ikke angår livet, som suser avsted. Det må vinkes, for å vekke tanker og følelser. Minne oss om hvor sårbart livet er.

«Raringen» så dagens lys i 1944 i Ålesund. Senere har han bodd mange forskjellige steder, bla. i en liten bygd som heter Olsvik og senere i Åfoss i Telemark.

Det er maling og tegning som har opptatt det meste av fritiden hans, dikt har han ikke skrevet siden han var ganske ung. Dette endret seg da han fant diktkammeret for omtrent et år siden. Da tok han opp skrivingen igjen og er nå en aktiv kammerpoet.

Hvilke forfattere liker du best?

-Jeg har ingen favoritter egentlig, er åpen og søkende for alle former, både nytt og gammelt. En gang ble jeg rørt av et dikt som Tor Jonsson fra Lom hadde skrevet. Olav Hauge kan jeg også like. Så er det han Helge Torvund som kan trolle med tankene våre.

«enda en raring» har jobbet som reklametegner og i Hydro, nå nyter han en gavepensjon. Vi håper han bruker tiden på mer skriving, for diktet «Bevegelse» traff oss i juryen så vi nesten datt av stolene.

Den rare masken

Faller ikke helt denne gangen, "enda en raring» forblir fortsatt en raring, men nå har han ihvertfall fått et ansikt.

Les diktet og juryens kommentar:

Bevegelse

Grå flekk

på asfalten

stein dau

linerle

dragsuget

vinker

med ene

vingen

stille punkt

suser forbi

i bevegelse

Skrevet av «enda en raring»

Juryens kommentar:

Dette diktet løfter fram ei kvardagsleg hending som vanlege herda menneske har lett for å oversjå. Poeten tek denne opp på eit plan der sansing og tanke møtes.Me oppfattar dette som noko poeten verkeleg har sett, og me opplever at synet av denne daude linerla som rører på seg, fører til ei opplevinga som fangar han inn og dreg dikt og diktar inn i eit dragsug av refleksjon og kjensler. Slutten er med på å utvida perspektivet og å heva diktet til noko meir generelt. Når me stoppar opp på denne måten, vert me ofte eit stille punkt i verda, der alt elles ser ut til å susa forbi. Her er det poeten prøver å halda fast ein augneblink, for at alt ikkje bare skal flyte forbi. Litteraturen gjev oss eit arkimedisk punkt å orientera oss ut frå i ei skiftande verd. Kontrasten mellom rørsle og stillstand er fanga sterkt inn. På den motoriserte verdas farlege veg, vinkar døden til oss frå eit lite liv som vart ofra

For juryen,

Helge Torvund

Juryen besto denne gangen av Kristian Rishøi, Helge Torvund og Niels Nagelhus Schia.

«ENDA EN RARING»: ble augusts kammerpoet og er en beveget beveger.