NEW YORK TIMES VAKLER;:  I USA dør nå flere papiraviser som følge av finanskrisa og at leserne går over til nett. På New York Times-bygningen lyser fremdeles logoen, men både den og  Boston Globe sliter med økonomien. Foto: SCANPIX/AP Photo/Mark Lennihan
NEW YORK TIMES VAKLER;: I USA dør nå flere papiraviser som følge av finanskrisa og at leserne går over til nett. På New York Times-bygningen lyser fremdeles logoen, men både den og Boston Globe sliter med økonomien. Foto: SCANPIX/AP Photo/Mark LennihanVis mer

Den redigerte pakke

Påsken er en trussel mot den daglige avis. Men finanskrise og internett kan gjøre slutt på papiravisen, skriver Gudleiv Forr.

Når jeg ser opplagstallene rase nedover i norsk og internasjonal presse, spør jeg meg hva de som vender papiravisene ryggen vil kunne gå glipp av. Selv lærte jeg å lese av overskriftene i gamle Nidaros. De fleste lesere vil vel si at de har en allsidig oversikt over status i så vel lokalsamfunnet som verden for øvrig når de legger fra seg den daglige avis. Vi spør gjerne: Hva sto det i avisen i dag? Hvem er født, hvem er død, vant Northug igjen, kommer Riksteatret, er det møte i vellet, blir det bru over sundet, har Obama tatt de grådige bankfolkene fatt, er det krig i Østen?

Det er denne daglige pakken av redigerte nyheter som er avisens styrke. Det er den som skaper leseropplevelsen av at «stunden er min». Avisens styrke er den brede informasjon som springer ut av sidene. Man føler seg oppdatert som samfunnsborger når man er igjennom den.

Nå trues denne institusjonen fra mange kanter. Her i landet raser salget av løssalgsaviser nedover, mens nettavisene øker. Schibsted gjennomlever dramatiske rystelser. Tradisjonsrike amerikanske aviser avvikler papirutgaven og satser på nett. I New York selger New York Times den nye skyskraperen samtidig som avisen allierer seg med en mexicansk mangemilliardær. Los Angeles Times og Chicago Tribune med sine århundrelange tradisjoner er i store vansker. I Tyskland tar Jürgen Habermas til orde for at staten må støtte Frankfurter Allgemeine og andre kvalitetsaviser slik at de kan fortsette i papir.


Det er ikke bare finanskrise og konjunkturnedgang som truer selv de store fyrtårn i avisverdenen. Internettavisene er blitt en gjøkunge i mange avisbedrifter. Mens stadig flere lesere er innom nettavisene daglig, svikter de de tilsvarende papiravisene.

Nye generasjoner vokser opp uten å ha tilegnet seg vanen med den daglige avis.

Det triste med denne utviklingen er at det er sjelden jeg registrerer sympati med den utsatte avisindustrien. Få utenom lauget ser ut til å bekymre seg over det som skjer. Rett nok viste undersøkelser for de tidligere Orkla-avisene at veldig mange avislesere sier at de vil savne avisen om den ble borte. Men det gjelder først og fremst lokalaviser. New York Times forteller at bare 18 prosent av amerikanerne tror på det som står i avisen. De unge generasjoner sier «Who cares?»

Jeg er ikke av dem som er grepet av dagens nettpsykose, og antar at utviklingen også har noe

å gjøre med hva vi i papiravisene tilbyr leserne. Men jeg vil advare mot den likegyldighet som mange later til å føle overfor valget mellom avis og nett. For det er ikke det samme. Det er noe langt mer uforpliktende over lesernes forhold til en nettavis enn i forholdet til en papiravis. Nettet har ingen identitet på samme måte som den redigerte totalpakke i papir. Nettet er jo uten begynnelse og slutt.

Jeg har ennå til gode å høre noen spørre: Hva sto på nettet i dag?

Nettet er nok demokratisk

i den forstand at det åpner seg for alle som har en PC og et tastatur. Nettavisene kan gi nyheter døgnet rundt uten tanke for deadline. De kan legge ut dyptpløyende artikler og lenker hit og dit. Men jeg har hørt lite om undersøkende journalistikk i nettavisene. Snarere har jeg inntrykk av at de er avhengige av papiravisene for sitt mest seriøse stoff.

Det har vært papiravisenes oppgave gjennom 400 år å grave fram maktmisbruk og sørge for at demokratiet fungerer. De har vært den offentlige arena der argumenter, ikke posisjon og tittel avgjorde om synspunktene fikk gjennomslag. De ga Europas folk en samtaleplass og har derfor spilt en grunnleggende rolle for den europeiske og amerikanske sivilisasjon.

Vi har selvsagt eksempler på at aviser ikke har levd opp til sine idealer. I 100 år var norske aviser altfor bundet til partiene, og forsømte den allsidighet vi i dag krever av pressen. Aviser har ligget under for nasjonalisme og sjåvinisme. The New York Times måtte beklage sin egen underdanighet overfor regjeringen i Irak-krigen, og britisk presse lot nasjonalismen flomme i sin dekning av Falklands-krigen. Men det var pressen som avslørte Watergate og fikk slutt på Vietnam-krigen.

Internettet kan nok gi oss en flom av informasjon. Men det er forbundet med stor risiko å la avisene gå under i den tro at nettet kan sikre opplyste og informerte borgere slik avisene har gjort siden Niuwe Tijdninghe så dagens lys i Antwerpen i 1605. Vi har mye å takke trykkekunstens oppfinner, Johann Gensfleisch zum Gutenberg, for.

DAGENS PAPIRAVIS: Dagbladet i dag. Vis mer