Den store tyggegummikrigen

Alt gikk galt da forskere fra universitetet i Århus skulle samarbeide med tyggegummifabrikken Dandy om hva som hjelper mot hull i tennene.

VEJLE (Dagbladet): Tyggegummifabrikkdirektør Lars Funder byr meg på Dandys V6-tyggegummi.

- Kan du garantere at jeg ikke får hull i tennene av å tygge V6? spør jeg.

- Jeg kan i alle fall garantere at det gagner tennene dine, smiler han bredt og legger automatisk til:

- Og så tror vi selvsagt at V6 beskytter tennene bedre enn andre tyggegummier.

- Selvsagt, svarer jeg, og gjengjelder smilet. Han mottar min ironi med sin jyske jovialitet. Tyggegummifabrikkdirektør Lars Funder vet at selv om han vet at han har rett, og selv om han som alle andre tyggegummifabrikkdirektører må si det han sier, så er vi også over i reklamens verden der tro og overtalelse oftes settes inn for å styre våre valg.

DANDY TYGGEGUMMIFABRIKK ligger på slettene like ovenfor Vejle i Danmark, og de siste månedene er fabrikken blitt nesten mer kjent enn sine mest kjente produkter som V6 og Stimorol. Dandy er nemlig kommet i konflikt med Århus universitet, og sånn umiddelbart kan det se ut som om det er en konflikt mellom kapital og forskning. Etter å ha tilbrakt et par dager på tannlegehøyskolen i Århus og på Dandys tyggegummifabrikk i Vejle er jeg ikke så sikker på om det er så enkelt. Derimot er jeg overbevist om at Dandy-saken kan være et viktig lærestykke på flere måter.

Det er umulig å gi et kortfattet resymé av sakens akter. Dandy-saken har det hele, som danskene sier. Det handler om tyggegummi, hull i tennene, reklame, produktbeskyttelse, forskningens uavhengighet, universitetsledelse, trusler, riksrevisjonen og «Udvalget Vedrørende Videnskabelig Uredelighed». Til tider har alt dette vært mikset sammen til en ellevill farse. Om lærestykket skal gi mening, må jeg likevel forsøke meg på en beskrivelse.

Alle jeg snakket med, var enige om at det å tygge sukkerfri tyggegummi er sunt, særlig hvis det skjer rett etter et måltid. Enkelt sagt stimulerer tyggingen spyttet i munnen, og det motvirker nedbrytende syrestoffer. Spørsmålet er så: Hvilken tilleggseffekt kan eventuelle tilsetningsstoffer ha? Fins det stoffer som i betydelig grad kan motvirke hull i tennene ut over det faktum at tyggegummien er sukkerfri? Dette var problemstillingen til det århusianske forsøksprosjekt: «Tyggegummis cariesforebyggende effekt: den relative betydning af sødstoffer og urinstoff». Forskerne henvender seg til Dandy for økonomisk og praktisk hjelp. Dandy kan blant annet lage tyggegummiene som 600 barn i Litauen skal prøvetygge. Jeg har en kopi av den avtalen, og kan uten videre si at den er lærestykke nummer en: Den er utydelig, omtrentlig og inneholder ingen bestemmelser om offentliggjøring, bortsett fra at Dandy skal holdes orientert. Dette var i 1994. Først i høst, når uenigheten var kommet opp i dagen, blir det skrevet en standardavtale mellom Universitetet i Århus og Dandy.

RESULTATENE etter at barna hadde tygget i tre år kom overraskende på forskerne og var skremmende lesning for tyggegummifabrikkdirektør Lars Funder. Det viste seg nemlig at av de stoffene som ble utprøvd, kom det spesielle stoffet som Dandy er stolte av å bruke i sin V6-tyggegummi, karbamid, dårlig ut, ja, så dårlig at det gikk nesten ut på ett om en ikke hadde tygget sukkerfri tyggegummi i det hele tatt.

Dandy satte inn motekspertise og sendte Gallup til Litauen for å etterprøve undersøkelsen. Gallup fant det Dandy søkte etter; barna hadde ikke tygd tyggegummi etter oppskriften. Mot dette sier forskerne at de stoler på sitt opplegg og at Gallups undersøkelse ikke er holdbar.

Så kommer spørsmålet om offentliggjøring. Etter et års krangling med Dandy melder forskerne arbeidet sitt til en konferanse i USA neste år. De sender et såkalt «abstrakt», en oversikt, til USA. Her kommenteres undersøkelsen. Dandy mener det er brudd på avtalen om at de skal holdes orientert før offentliggjøring. Dermed er konflikten for alvor i gang. Det blir møter med universitetsledelsen. Kranglig på telefonen mellom den ene forskeren og tyggegummifabrikkdirektør Lars Funder. Hun mener han har truet henne. Han benekter det. Samtalene er seinere blitt drøftet i flere TV-sendinger. I slutten av september oppnås en slags våpenhvile der forskerne, universitetet og Dandy blir enige om at intet skal kommenteres før det vitenskapelige arbeidet er ferdig. Den skriftlige delen avsluttes i disse dager.

Men så eksploderer saken i Jyllands i november. En av dem som lekker til Jyllandsposten, er professor Thorkild Karring, den ubestridte sjefen på Odontologisk institutt, altså tannlegehøyskolen. Han sender alle sakens akter til avisa, ja, mer; han går offentlig ut mot sine egne forskere og mener undersøkelsen deres ikke holder mål. Dette professorale krumspring er det ingen som forstår noe av. Han var med i startfasen av prosjektet, og i beste fall har han villet redde sitt eget faglige skinn på sine kollegers bekostning. Universitetets rektor ber Karring overveie sin stilling, og Karring trekker seg.

UNIVERSITETET ER ALTSÅ i strid med seg selv, og i mellomtida har Dandy satt i gang et rådgivningsbyrå som gjør alle de feil et sånt byrå kan gjøre. Byrået finner blant annet fram til professor P.E. Petersen i København, og setter inn en annonse i alle de store danske avisene der professor Petersen fastslår at sukkerfri tyggegummi med karbamid hemmer utviklingen av hull i tennene. Det er bare det at professor Petersen aldri ble spurt om å være med i reklamen, og at han heller ikke kan gå god for konklusjonen.

Det komiske i denne saken er at det vitenskapelige arbeidet faktisk ikke foreligger ennå. Blant annet derfor er andre som har kommentert arbeidet innklagd til «Udvalget Vedrørende Videnskabelig Uredelighed». Og når det endelig offentliggjøres før neste sommer, kan det hende at alle har fått det som de ville, i alle fall nesten: Dandy kan si seg fornøyd med at selv om det ikke er påvist noen ekstra virkning av karbamid, så er det heller ikke påvist det motsatte. Fabrikken er tilbake ved utgangspunktet, og kunne spart seg alt bråket, særlig det kostbare rådgivningsbyrået. Det samarbeidsforholdet er for øvrig opphørt.

Mens forskerne på sin side kan ha påvist det vi vet og det de kanskje regnet med å påvise vitenskapelig, nemlig at det å tygge sukkerfritt er sunt, resten er så å si bare reklame.