KRITISERT: Dette bildet av IS-terroristen Jihadi John preger forsiden av forfatternes felles bok. Det ble kritisert i artikkelen «Skremselspropaganda fra kunnskapens høyborg» (Dagbladet 11. juni). Foto: Reuters
KRITISERT: Dette bildet av IS-terroristen Jihadi John preger forsiden av forfatternes felles bok. Det ble kritisert i artikkelen «Skremselspropaganda fra kunnskapens høyborg» (Dagbladet 11. juni). Foto: ReutersVis mer

Den voldelige islamismen

For jihadister er vold og terror et virkemiddel for å nå målet om et shariastyrt samfunn.

Meninger

Anne Birgitta Nilsen har sterke synspunkter vår bok Islamisme - ideologi og trussel. Det ville ikke skadet om hun hadde lest boken først.

I artikkelen «Skremselspropaganda fra kunnskapens høyborg» (Dagbladet 11. juni) kritiserer hun forsiden med bilde av IS-terroristen Jihadi John og skriver at hun primært er opptatt av «forsidens retorikk» og ikke innholdet i boken.

Ikke desto mindre uttaler hun seg skråsikkert om en ganske så viktig side ved innholdet.

Boken har tidligere «fått kritikk for å sette likhetstegn mellom islamisme og voldelig jihadisme», skriver Nilsen anerkjennende, og slår fast at «Likhetstegnet mellom islamisme og voldelig jihadisme» kommer sterkest til uttrykk på bokens forside.

Islamisme - ideologi og terror setter ikke likhetstegn mellom islamisme og voldelig jihadisme. Når Nilsen påstår det, er det simpelthen tale om uredelighet og en grov forvrengning.

Boken er en antologi, og redaktørene har, som vi skriver i forordet, ikke forsøkt å tvinge en enhetlig forståelse av hva islamisme er ned over forfatterne. Men ingen av forfatterne mener det Nilsen påstår.

I den innledende artikkelen «Islamisme, islam og totalitarisme» drøfter Øystein Sørensen islamismebegrepet og tar til orde for et innholdsmessig definert og idealtypisk begrep om islamistisk ideologi. I denne definisjonen inngår ikke voldsbruk og terror, og det blir skilt mellom «voldelige og ikke-voldelige retninger» i islamismen. Videre heter det:

«Noen grupper og aktører har væpnet kamp som sin foretrukne strategi. Det vil dreie seg om trusler, vold og terror. Denne voldelige formen for islamisme kalles gjerne jihadisme, og det er rimeligvis den som jevnlig får størst oppmerksomhet i vestlig offentlighet.» (s.18)

Poenget med dette er at for jihadistene er vold og terror et virkemiddel for å nå målet om et shariastyrt samfunn.

Altså: Alle jihadister er islamister, men ikke alle islamister er jihadister.

Vi antar at også seriøse midtøstenforskere som foretrekker et videre islamismebegrep enn vårt, vil være enige i dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook