ENKELTSKJEBNER: Peter Englund går tett inn på enkeltskjebnene under første verdenskrig. Her et bilde fra en skyttergrav, tatt av de franske brødrene Lumiere.
Arkivfoto: SCANPIX Sverige.
ENKELTSKJEBNER: Peter Englund går tett inn på enkeltskjebnene under første verdenskrig. Her et bilde fra en skyttergrav, tatt av de franske brødrene Lumiere. Arkivfoto: SCANPIX Sverige.Vis mer

Denne boka gjør deg beveget, klok - og til en fredselsker

Peter Englund går tett innpå krigens enkeltskjebner.

• Les intervju med Peter Englund her.

ANMELDELSE: Ved en tilfeldighet har NRK-TV sendt en serie om krigen i Stillehavet under andre verdenskrig samtidig som Cappelen Damm gir ut den svenske historiefortelleren Peter Englunds bok om 1. verdenskrig, «Krigens skjønnhet og sorg».

TV-filmen skildrer ikke mye skjønnhet, men desto mer sorg. Det samme gjelder Englunds bok, tittelen til tross.

Skyttergravene
Englund er ikke den første som har satt seg fore å skildre krigens redsler nedenfra. For min generasjon står Erich Maria Remarques roman «Intet nytt fra Vestfronten» for alltid som den realistiske skildringen av krigens avskyelighet.

Skildringene fra de uendelige skyttergravene, den manglende forståelse for hva som var hensikten med krigshandlingene, men også vennskapet som oppsto mellom soldater som delte skjebne under disse meningsløse omstendighetene, står i sterk kontrast til forestillingene om den lykkerus som ledsaget krigsutbruddet, og som beskrives i historiebøkene.

Dragning
Jeg har derfor undret meg over den tittelen Englund har satt på boka. Englund har selv forklart tittelen med at skjønnheten står for alt som får mennesker til å juble når krigen bryter ut. Han mener det blant unge mennesker finnes en dragning mot striden. Han siterer den danske soldaten Kresten Andresen som slett ikke hadde særlig lyst på krigen, men som likevel har følgende refleksjon i sine dagboknedtegnelser:

«Dra ut i krig, ikke for gods eller gull, ikke for fedreland og ære, heller ikke for å bringe død over fiender, men for å styrke sin personlighet, styrke den i kraft og vilje, i vaner og form og alvor. Derfor vil jeg gå i krig. Men jeg går ikke frivillig i den læren, for jeg mener at målet kan nås også på en annen måte.»

Hvor representativ dette er, er jeg usikker på. Englund drøfter ikke slike kildekritiske problemstillinger.

En nordmann
Kresten Andresen er en av de skjebnene som skildres i boka. Selv forsvant han ved Verdun, og det er usikkert hva som ble hans endelige skjebne. Slik er han representativ for mange millioner unge menn som ofret alt i denne krigen. Englunds bok handler om de tanker og handlinger som 19 enkeltpersoner har gjengitt i sine nedtegnelser fra krigsutbruddet i 1914 til krigens slutt i 1918.

Englund har lest memoarbøker, vært i arkivene og funnet brev og dagbøker etterlatt av soldater, også en norsk, Lyder Ramstad, en venezeluansk eventyrer, to sykepleiere, en amerikansk lege, en fransk byråkrat i trygg avstand fra krigens redsler og en skolepike fra det østlige Tyskland, barn og voksen samtidig.

Meningsløst
Leseren blir grepet av disse menneskenes liv og skjebne: Hva skjer med dem til slutt? Det som er felles for dem alle, er at de opplever det vanskeligere og vanskeligere å forstå meningen med krigen.

Boka har skjønnlitterære kvaliteter, samtidig som den er veldokumentert. Og selv om framstillingen er sentrert om det lille mennesket i krigens uoversiktlighet, gir Englund også små glimt inn i det store bildet med lesverdige fotnoter. Dette er ei bok til å bli beveget av, klok av og fredselsker av.

« «Krigens skjønnhet og sorg» »

Peter Englund