UNG OG LOVENDE: Amerikanske John Hart har fått mye skryt for sine kriminalromaner. Nå foreligger hans siste, «Ved elven», i norsk oversettelse. Foto: FONT FORLAG/ABIGAIL SEYMOUR
UNG OG LOVENDE: Amerikanske John Hart har fått mye skryt for sine kriminalromaner. Nå foreligger hans siste, «Ved elven», i norsk oversettelse. Foto: FONT FORLAG/ABIGAIL SEYMOURVis mer

Denne boka kan trygt anbefales

John Hart sammenlignes med John Grisham.

ANMELDELSE: Amerikanske John Hart har fått mye skryt for sine kriminalromaner, ikke minst «Det siste barnet», som kom på norsk i fjor. Nå foreligger også hans siste krim, «Ved elven», i norsk oversettelse.

Handlingen utspiller seg i en liten bygd i North Carolina der alle tilsynelatende kjenner alle, men — skal det vise seg — ingen egentlig kjenner noen.

Hemmeligheter og løgner

Hvis innbyggerne i Rowan County hadde satt seg ned og snakket med hverandre ville de oppklart mysteriet i «Ved elven» over en kopp kaffe. Men det er nettopp det de ikke gjør, de snakker ikke med hverandre, og denne ordløsheten utgjør mulighetsbetingelsen for John Harts velkomponerte krim.

Bokas hovedperson Adam Chase ankommer motvillig sitt gamle barndomshjem for første gang på fem år. Han har holdt seg borte fordi han ble siktet for drap på en av bygdas unge gutter. Chase ble riktignok frikjent, men i lokalbefolkningens øyne er han fortsatt skyldig. Kort tid etter at han ankommer dukker det opp nye lik, han havner igjen i politiets søkelys og innser at han må ta saken i egne hender hvis han noen gang skal klare å renvaske seg.

Frykt og mistenksomhet

« «Ved elven» »

John Hart

Etterforskningen bringer Adam Chase bakover i sin egen families historie, og det skal snart vise seg at den inneholder mørke hemmeligheter. Jo dypere han graver, desto sterkere blir følelsen av at den virkelige drapsmannen er noen han kjenner. Adam Chase vegrer seg også mot sannheten, det ligger en motvilje i hele hans etterforskning: «Jeg måtte vite hvem det var før jeg gikk til politiet. I tilfelle det var en jeg var glad i.»

Overdreven symbolbruk

Det er noe urovekkende og mørkt over «Ved elven». At handlingen uspiller seg på landsbygda i sørstatene bidrar neppe til å svekke denne følelsen. Forfatteren introduserer oss for et stort persongalleri, der samtlige karakterer har noe å skjule. Han er dessuten raus med symbolbruken. Adam (forvist fra paradiset) møter den unge jenta Grace (nåde). Sorte, blodtørstige villhunder (djevelen)  herjer på barndomsgården, men Adam drømmer om en hvit hjort (frelse, innsikt). Det er ikke alltid han treffer like godt, men han skal ha for forsøkene.

De bidrar til å løfte denne krimmen høyt over gjennomsnittet. Med en slutt som kommer overraskende på leseren, og som dessuten virker plausibel sett i etterpåklokskapens klare lys, er dette en bok som trygt kan anbefales.