GLIMRENDE: Torgeir Waldemar (42) leverer en sterk søknad om å komme på årsbestelistene allerede nå i januar.  Debuten havnet på mange av dem i 2014, og i morgen slippes oppfølgeren. Foto: Julia Marie Naglestad
GLIMRENDE: Torgeir Waldemar (42) leverer en sterk søknad om å komme på årsbestelistene allerede nå i januar. Debuten havnet på mange av dem i 2014, og i morgen slippes oppfølgeren. Foto: Julia Marie NaglestadVis mer

Anmeldelse: Torgeir Waldemar - «No Offending Borders»

Denne er det ikke mange som vil matche i år

Glimrende albumoppfølger fra Torgeir Waldemar.

ALBUM: Torgeir Waldemar Engen solodebuterte som 39-åring i 2014, etter ei fortid i band som The Goo Men og Jake Ziah. Hans selvtitulerte album havnet på årsbestelister og fikk to Spellemannominasjoner - i country- og nykommerkategoriene. Ikke fordi det er så mye country i musikken hans, men fordi det var den kategorien som nok føltes nærmest.

Grensene er visket ut

Viser hadde nok vært enda mer riktig, men med oppfølgeren «No Offending Borders» er grensene visket enda mer ut. Og dette er grenser som ikke bør fornærme eller støte noen. Kanskje et aldri så lite spark til en viss Trump?

Waldemar er enda vanskeligere å plassere i bås enn sist. Og godt er det. Jansen Plateproduksjon så det komme, og skrev kontrakt med artisten fra Ramnes (ved Tønsberg) i november.

« No Offending Borders »

Torgeir Waldemar

6
Kjenner ingen musikalske grenser.

Plateselskap

Jansen Plateproduksjon / Musikkoperatørene

Fra akustisk til rock

Sjangermessig svinger albumet fra nedstrippet, akustisk folk/viser, via folkrock, country, countryrock og California-vibber til støyende gitarrock.

Spriker det ikke litt i overkant mye? Nei, absolutt ikke.

Perfekt uttrykk

Produsentene Waldemar og Anders Christoffer Møller har landet på et uttrykk som er helt perfekt for den skjeggete og langhårete 42-åringen.

Vokalt og stemmemessig er han i en egen klasse, med en imponerende kontroll i tekstformidlingen. På perfekt engelsk.

«Falling Rain» (av den amerikanske gitarhelten Link Wray) slår an tonen - her totalt nedstrippet med bare Waldemar og hans akustiske gitar, munnspill og insisterende stemme. Kan du din lo-fi, vil du kanskje mene at denne minner om en fyr som Devendra Banhart. Her hjemme er Tommy Tokyo en naturlig referanse.

«Falling Rain» er rett og slett en fantastisk åpning på et album spekket med høydepunkter.

Åtte minutter lange «Summer In Toulouse» er den hissige rockeren på albumet, før den flater ut de to siste minuttene - og toner ut med en plystrende Waldemar.

De aller ypperste

Den neste av albumets aller ypperste er «Among The Low», som innledes med banjoplukking og krydres sterkt av Øystein Brauts brautende fuzzgitar og en gjestende Erland Dahlens «dansende» trommer (pluss, perkusjon. loop og mini-marimba). Her er det ekko fra et annet band fra Jansen Plateproduksjon, Atlanter, samt amerikanske Sixteen Horsepower.

På samme måte er «Island Bliss» en stemningsskaper av en nedstrippet låt med vokal, akustisk gitar og mellotron. Waldemar synger sårt, med en nesten hjerteskjærende innlevelse. Som flere av låtene handler den om triste ting, som oppbrudd og tap av nære. Betagende vakkert.

Neil Young

På sju minutter lange «Sylvia (Southern People)» plugges også steel-gitaren inn (Krister Skadsdammen fra Robert Græsberg & Foreningen, som leverte en sterk debut forrige fredag).

Dette er låten som kunne fått Neil Young til å finne sammen med Crosby, Stills & Nash en siste gang. De synger til og med om en «southern man» a la Young.

Snekring

«The Bottom Of The Well» er Anders Møller kreditert med perkusjon og «snekring». Han skaper en lydkulisse med hamring og saging som kunne vært irriterende, men som gir liv til låten og funker på forunderlig vis. Her føler jeg at musikken har et slektskap med britisk folkrock.

«Souls on a String» er en mektig og smellvakker låt som løftes av et lite kor av stemmer og (ekte) stryk og sag (ved Ole Henrik Moe). Og om ting har vært ugreie, kan forsoningen være innenfor rekkevidde: «Two souls on a string / In opposite ends / Tryin' to make a circle / From opposite ends».

Anders Møller

Med tunge, men nedstrippede «I See The End», med tekst av den amerikanske artisten Moji Abiola, setter Waldemar et nydelig punktum.

Anders Møller (Kåre & The Cavemen/Euroboys m.m.), som også produserte debuten, er som medprodusent, tekniker og mikser en viktig årsak til at dette er blitt så vellykket. Han har tatt Waldemar et par skritt videre på et enda bedre (og mer variert) nummer to-album.