VARME HENDER: «Chromola» er improtrioen 1982s vakreste og mest tilgjengelige utgivelse på et halvt tiår, skriver vår anmelder. Foto: Helge Skodvin/Promo.
VARME HENDER: «Chromola» er improtrioen 1982s vakreste og mest tilgjengelige utgivelse på et halvt tiår, skriver vår anmelder. Foto: Helge Skodvin/Promo.Vis mer

Anmeldelse: 1982 - «Chromola»

Derfor er denne trioen Norges kanskje aller beste av sitt slag

Vidunderlig heimdallsjazz.

ALBUM: 1982 lager medisin for sjelen.

« Chromola »

1982

5
Åpningskuttet alene er nok til å slå pusten ut av selv den mest innbitte jazzskeptiker

Plateselskap

Hubro

Der mindre briljante impro-orkestre ville gått voldsomt til verks for å kurere gruff – ved å riste gørra ut av deg, såkalt «katarsis» – trår Nils Økland, Sigbjørn Apeland og Øyvind Skarbø varsomt.

Derfor er også denne trioen kongerikets kanskje aller beste av sitt slag, et inntrykk som forsterkes av «Chromola», deres vakreste og mest tilgjengelige utgivelse siden «Pintura» (2011).

Åpningskuttet alene skulle være nok til å slå pusten ut av selv den mest innbitte jazzskeptiker, der hardingfele, pumpeorgel og trommer strekker seg majestetisk mot himmelen, som fjellsidene i en vestlandsk fjord.

Tradisjonen tro er sporene navngitt etter hvor lange de er, men flere av kuttene lar seg også leses som tidspunkter. Å lytte til «06:37» minner nemlig om å stå opp grytidlig for å følge med på at byen våkner til live.

Det er kanskje enkle gleder, men herregud så fint det kan føles.