TRE BLIR DRIVSTOFF: Teknologien for å omdanne trevirket til biodrivstoff vil bygge på kunnskapen vi har om foredling av enklere råstoffer, skriver artikkelforfatterne.
TRE BLIR DRIVSTOFF: Teknologien for å omdanne trevirket til biodrivstoff vil bygge på kunnskapen vi har om foredling av enklere råstoffer, skriver artikkelforfatterne.Vis mer

Debatt: Biodrivstoff

Derfor forsker vi for morgendagens biodrivstoff

Sammenliknet med fossilbasert drivstoff har avansert biodrivstoff lite eller ingen nettoutslipp, men inngår i et kretsløp.

Meninger

I debatten om biodrivstoff lurer du kanskje på hvorfor det er viktig å forske på hvordan vi kan lage drivstoff av uutnyttet trevirke og hvordan vi går fram for å finne de beste løsningene. Her er noen av svarene:

Duncan Akporiaye Vis mer

Skal Norge overholde sine forpliktelser om reduserte CO₂-utslipp, trengs det vesentlige utslippskutt i veitransport, sjøtransport, luftfart, landbruk, bygg og avfallshåndtering. Transportsektoren må samlet stå for de største kuttene ved at fossilt drivstoff skiftes ut med fornybare alternativer som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. Ingen av disse teknologiene vil alene kunne dekke dagens eller framtidas transportbehov.

Svein Jarle Horn Vis mer

En viktig oppgave er derfor å finne fram til hvilket drivstoff som er best egnet for de ulike transportbehovene. Dette er avhengig av energitettheten på drivstoffet og hvor enkelt det kan lagres og fraktes.

Flytende biodrivstoff er enklest å frakte over store avstander, og er en god løsning for fly og sjøtransport samt tungtransport på vei. Hybridsystemer som kombinerer elektriske motorer og motorer som drives med biodrivstoff eller hydrogen, vil på sikt være velegnet for tungtransport, samt bygg- og anleggstrafikk. Her kan biogass også være et godt alternativt. For personbiler vil det beste alternativet være elektrisitet.

Bernd Wittgens Vis mer

Klimanytten for biodrivstoff er avhengig av to faktorer: Hvilket råstoff som brukes og hvilken teknologi som tas i bruk for å omdanne dette råstoffet til biodrivstoff. Sammenliknet med fossilbasert drivstoff har avansert biodrivstoff lite eller ingen nettoutslipp, men inngår i et kretsløp.

Norske forskningsmiljøer har jobbet i flere år med å utvikle det vitenskapelige og tekniske grunnlaget for at vi skal kunne produsere biodrivstoff av dagens uutnyttede norske ressurser som trær, halm, landbruks- og matavfall. Den største råstoffkilden i Norge vil være uutnyttet trevirke fra etablert skogdrift.

Teknologien for å omdanne trevirket til biodrivstoff vil bygge på kunnskapen vi har om foredling av enklere råstoffer. Første generasjon biodrivstoff basert på landbruksprodukter har vært tilgjengelig lenge. Med sukkerrør som råstoff har bioetanol til biler vært i bruk i Brasil i nærmere 30 år. I USA produseres det kommersielt store mengder bioetanol fra mais. Parallelt er det utviklet enkel teknologi for å lage biodiesel av vegetabilske og animalske oljer. Siden 2005 er det i økende grad blitt fokusert på å anvende mer bærekraftige råstoff, som trevirke. De første anleggene for slikt «avansert biodrivstoff» benytter landbruksavfall som halm for å lage bioetanol og er nå i drift i USA, Brasil og Italia. I Finland har ST1 et pilotanlegg som produserer bioetanol av granflis.

Produksjon av avansert biodiesel fra trevirke er mer utfordrende, men tar utgangspunkt i kjente prosesser og kan gi et produkt med de samme egenskapene som dagens diesel.

Norsk treforedlingsindustri har lenge vært en bærebjelke i vår landbaserte industri. For den totale lønnsomheten er det avgjørende å utnytte hele tømmerstokken. For den framtidige utviklingen av skognæringen kan næringsutvikling basert på skogbasert produkter være viktig. Foredling av biomasse er en viktig komponent i det grønne skiftet, hvor fossilbaserte drivstoffer, kjemikalier og materialer erstattes med biomasse. For distriktene kan det å utnytte lokal biomasse bidra til at det skapes nye arbeidsplasser.

For å løse de utfordringene som gjenstår for å kunne lage biodrivstoff fra trevirke, er det etablert et norsk «landslag»: Forskningssenteret for miljøvennlig energi, Bio4Fuels. Her jobber industrien og forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt tett sammen for å utvikle økonomisk fornuftige løsninger for både forbruker og miljøet. Mye av kunnskapsgrunnlaget er allerede på plass.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook