SVARTMALER: Hegnar mener «vi blir rundlurt» når regjeringen har bestemt seg for at det skal blandes inn 20 biodrivstoff innen 2020. Og han spør seg selv «hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette». Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SVARTMALER: Hegnar mener «vi blir rundlurt» når regjeringen har bestemt seg for at det skal blandes inn 20 biodrivstoff innen 2020. Og han spør seg selv «hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette». Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Derfor tar Hegnar feil om biodrivstoff

Politikerne forstår nok mer enn Trygve Hegnar.

Kommentar

Trygve Hegnars lederartikkel i Finansavisen lørdag har fått bein å gå på i sosiale medier. Skriver du noe kraftfullt og kontrært i klimapolitikken blir det gjerne slik, men da er det jo desto viktigere med korreksjon.

Hegnar mener altså at «vi blir rundlurt» når regjeringen har bestemt seg for at det skal blandes inn 20 prosent biodrivstoff innen 2020. Og han spør seg selv «hva skal vi gjøre med politikere som ikke skjønner dette».

Når Hegnar er så bombastisk, er det fristende å spille ballen tilbake og spørre hva vi skal gjøre med Hegnar som ikke skjønner dette. Men, siden Hegnar ikke er like avgjørende i denne sammenheng, og siden han bruker tall som har sitt utspring i forskning, skal jeg nøye meg med å fortelle hvorfor bildet langt fra er så svart som Hegnar ser ut til å tro. Politikerne har nok skjønt mer enn Hegnar.

Aller først: hvis vi skal få ned klimautslippene raskt i Norge, er vi avhengig av å bruke biodrivstoff. Transportsektoren står for store deler av de utslippene vi har forpliktet oss til å kutte innen 2030. Personbilparken kan elektrifiseres, men når det gjelder tungtransporten er ikke teknologien kommet langt nok til at vi kan velge bort flytende drivstoff helt ennå. Bilene er for tunge og store, avstandene som skal tilbakelegges for lange.

Nettopp derfor ble det enighet i statsbudsjettet om å starte opprettelsen av et CO2-fond. Dette skal finansiere forskning og utprøving av alternative teknologier for tungtransporten, men altså i mellomtida: vi trenger biodrivstoff.

Biodrivstoff er ikke én definert ting. Det kan lages av en rekke ulike materialer, og den utskjelte varianten er særlig den som blir laget av palmeolje fra plantasjer som fortrenger tidligere regnskog. Det er ikke dette statsbudsjettet legger opp til å øke satsningen på.

EU har innført bærekraftkriterier for biodrivstoff, hvor det blant annet stilles krav til hvordan biodrivstoff er produsert, hva arealet ble brukt til tidligere og at det skal ha klimanytte - altså at utslipp i forbindelse med produksjon og transport skal være lave.

Det er dette bærekraftige biodrivstoffet regjeringen nå har skapt et marked for i Norge, og vi har faktisk ressurser til å fylle hele behovet innen 2020. Dersom industrien satser.

Klimaorganisasjonen Zero har hentet inn tall som viser at det er et ubrukt potensiale i skogen i Norge på minst fem millioner kubikkmeter fram mot 2020, som (etter av produksjon av bygningsmaterialer er trukket fra) kan gi 400 millioner liter bærekraftig biodrivstoff. Det tilsvarer nesten 10 prosent av det norske drivstofforbruket.

Det som nok kan skape litt forvirring, for Hegnar og de fleste andre, er at bærekraftig biodrivstoff teller dobbelt slik reglene er i dag. Det vil si at med 400 millioner liter og 10 prosent bærekraftig drivstoff er vi i mål!

Vi trenger altså ikke å hugge ned skogen, slik Hegnar skriver. Vi tar ut ettervekst og bruker det mer effektivt. Vi trenger slett ikke leie jordbruksland i utlandet tilsvarende hele det norske dyrkbare arealet for å få det til, slik Hegnar påstår. Det er rett og slett skremselspropaganda.

Hegnar mener også å vite at det er mer klimafiendtlig å lage biodrivstoff enn å forbrenne fossilt. Det er feil, i følge både Miljødirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi: Når vi forbrenner fossilt karbon, tilfører vi mer karbon til kretsløpet. Når vi forbrenner biomasse, bruker vi karbon som allerede er en del av kretsløpet.

Det er heller ikke bare skogen som kan brukes til å lage biodrivstoff. Det kan også lages av fiskeavfall, søppel og plast.

Utfordringen nå blir å få i gang industrielle satsninger. Utgangspunktet er godt, fordi regjeringen nå allerede har skapt et stort marked. Usikkerheten knytter seg til varigheten. Dersom det bare er meningen at biodrivstoffet skal være løsningen i en mellomfase på vei mot enda renere teknologi for transportsektoren, må investorene også tenke på flere produkter som kan lages med utgangspunkt i biodrivstoffet på sikt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook