Desemberdikt med nerve

Månedens poet skriver doktorgrad i kunstige nevrale nettverk. - Det dreier seg om å prøve å forstå hva som foregår i hodet på folk, sier han.

- Jeg har alltid lurt på hva jeg kom til å svare om noen spurte hvilke ambisjoner jeg hadde med skrivingen, og hva den betydde for meg. Nå er det på tide å finne det ut, sier Geir Halnes (27).

Han er månedens poet for desember med diktet «Videre, videre du mektige virkelighetens skip».

Hjernestudier

Geir bor for tida i Uppsala i Sverige der han skriver doktorgrad innen et fagområde som heter kunstige nevrale nettverk.

- I mitt tilfelle dreier det seg om å lage datamodeller av hjerneområder. Som så mye annet, dreier deg seg om å prøve å forstå mer om hva som foregår i hodet på folk.

Skrivinga som fristed

Skrivinga er en viktig hobby, forteller Geir. Han la ut sitt første dikt på Diktkammeret for omtrent to år siden, og har siden periodevis vært aktiv her og på Poeten.no.

- Skrivinga tar relativt stor plass, men da som et fristed, og et fint komplement til en vitenskapelig og rasjonell tankegang. Jeg har en drøm om å få gitt ut en bok en dag, men noen fulltidsskribent har jeg foreløpig ingen ambisjoner om å bli.

Geir forklarer at skrivinga er en måte å samle tankene på, et forsøk å skrive dem ned på en såpass interessant måte at «jeg gidder å lese det selv etterpå», som han sier.

I tillegg synes han det utvider bevisstheten, det å skrive en strofe en ikke helt har kontroll over, men føler er viktig.

- Slik blir diktning noe mer enn bare å skrive ned tankene - en tøyer dem litt også.

Les diktet

«Videre, videre du mektige virkelighetens skip»

Vi sa videre, videre

du mektige virkelighetens skip

Glem destinasjonen. Det finnes ingen slik ting

som en fiksstjerne.

Det finnes hav og havner og kanskje

vi passerer en stall

eller roter bort Amerika.

Episodene blør, men forbind dem ikke.

Den store sammenhengen har aldri blitt brukt

til annet enn trøst.

Så, videre, videre

gjennom blod og blanco og blås

i vinden. Vi har skåret seilene ned

og laget drager,

spadd kull på blendverket for å se

hvor langt fra sannheten vi kan komme

Les jurybegrunnelsen

Dette les ein først ein gong, og når ein les det neste gong lener ein seg attende og sukkar djupt. Her er det så utruleg mykje som er med. Bokstavrimet «hav og havner» må være brukt mange gonger før, men me hugsar ikkje å ha sett det før likevel. Her voggar det bare fram som det naturlegaste av verda.

Det er mange suverene formuleringar som peikar på stjerne og stall og me får snudd opp/ned på det å oppdage Amerika. Her er det snakk om å rote bort Amerika, og då kan me jo tenkja på både det eine og det andre.

Diktet kan lesast som ein kritisk kommentar til så mykje av det som inngår i vår historie. Måtar å forhalda seg på, og vår utvikling frå vind til kol, og frå nytte til leik. Og slutten er slåande når ein ser på mangt av det menneska held på med.

«Den store sannheten har aldri blitt brukt/ til annet enn trøst.» Det er ein høg og mektig tone å ta, men det held. Ja, for juryen held dette til månadens dikt!

Generelt vil me også få lov til å uttrykkja glede over dei mange dikta med høg kvalitet. Diktkammerdeltakarane gjev jurymedlemmane verkeleg fine opplevingar.

For juryen,

Helge Torvund

I juryen denne gangen satt Helge Torvund, Niels Schia, Kristian Rishøi og Maria Børja.

FORSKER: Geir Halnes skriver doktoravhandling om kunstig nevrale nettverk. For å skjønne mer om hvordan vi tenker.
ÅPEN HJERNEKASSE: Test din egen hjerne var temaet for utstillingen «Hjernen» i Bergen for noen år siden.