Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
 Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Debatt: Ulv

Det blir merkelig å skulle tilfredsstille interesser til mindre grupper ved å tillate jakt på ulv

At mange også i ulvesoner ønsker å ha ulv, kan man se f.eks. av foreningen Bygdefolk for rovdyr.

Meninger

20. februar svarer Ketil Skogen på mitt innlegg fra 17. februar vedrørende lovlig og ulovlig jakt på ulv i Norge. Han fremhever igjen, med noe større forsiktighet, at: «med en større ulvebestand, spredt over et større område, er det mulig at en begrenset lisensjakt faktisk ville fungere konfliktdempende.». Han antyder også at dagens bestandsmål og ulveforvaltning godt kan være i strid med Bernkonvensjonen.

Med en slik situasjon fremstår det fortsatt som uforståelig for meg at han kan argumentere for å jakte på ulv for å dempe sosiale konflikter, hvor ifølge Skogen selv, ulven har en lien rolle. Selvfølgelig er bildet komplekst og konflikten går langs mange linjer, men jeger-og næringsinteresser er en viktig del av det.

Situasjonen her i landet er heldigvis ennå ikke som i USA, og vi skal vokte oss vel for å komme dit de nå kan se ut til å gå, under Trump. Selv om rovdyr her i Norge også «tas ut» ved hjelp av uetiske metoder, som hiuttak av jerv med unger i regi av Statens naturoppsyn, er det likevel usannsynlig at dette vil bli allment aksepterte jaktmetoder. Angående hva som tillates, skal det likevel tilføyes at f.eks. åtejakt, som i praksis kan innebære regelrette henrettelser av dyr som lokkes til åtet, også kan sees som uetisk. Som vi så i Elverumsaken kunne jo også den ene domfelte der som drev med åtejakt på rev, nettopp hevde at han trodde det var en fjerde rev han skjøt, og ikke den ulovlige ulven. Det er dermed også klart at den jaktkulturen – og praksisen som finnes i visse deler av befolkningen, og la oss håpe det kun er snakk om subkulturer, også gir skalkeskjul for å drepe beskyttede arter. Det er også trolig at det er nettopp disse som utgjør den største trusselen i form av ulovlig jakt, men som vist i dommer som berører ulovlige drap på truede rovdyr, er det blant de domfelte også personer som har deltatt i lisensjakt på dem.

Vi har en sterk jaktkultur i Norge. Jeg anser det derfor som usannsynlig at den form for fritidsaktiviteter vil gå mot en snarlig avvikling. Men man må tillates å stille kritiske spørsmål når det er nettopp slike sterke interesser, som vel og merke ikke deles av hele befolkningen, som skal få yte et slikt utilbørlig press at det medfører at de også skal gis anledning til å skyte ulv, eller andre truede rovdyr som gaupe, jerv og bjørn. Det kan ikke kun være disses, eller andre næringsinteresser, som skal få avgjøre hvilke arter vi skal ha i norsk natur.

For øvrig har jeg ikke sagt at jeg anser store grupper av bygdefolk som fortapte, at mange av dem likevel ønsker ulven utryddet mener jeg har kommet godt frem i den senere tid. Uansett har jo Skogens egen forskning vist at konflikten ikke kan begrenses til en by-landkonflikt, at mange også i ulvesoner ønsker å ha ulv, kan man jo se f.eks. av foreningen Bygdefolk for rovdyr. Da blir det enda merkeligere å skulle tilfredsstille interesser til mindre grupper ved å tillate jakt. I tillegg kan man anlegge et annet natursyn, hvor man anser at naturen ikke er der for vår skyld, at den ikke skal vurderes ut fra hva den kan generere av økonomiske verdier. Kanskje er det uttrykk for et idealistisk, men urealistisk håp, men i en tid hvor utryddelsen av andre arter skjer med rekordfart, er det kanskje nettopp det vi bør tilstrebe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook