UT PÅ TUR: President Donald Trump skal på sin første store utenlandsturne. Han gruer seg. Her er han på vei ut av Air Force One i Connecticut på 17. mai. Foto: AP Photo/Susan Walsh
UT PÅ TUR: President Donald Trump skal på sin første store utenlandsturne. Han gruer seg. Her er han på vei ut av Air Force One i Connecticut på 17. mai. Foto: AP Photo/Susan WalshVis mer

Det brenner i Det hvite hus, og brannstifteren stikker til utlandet

Donald Trump er ikke den eneste som gruer seg til presidentens første store utenlandsturne.

Kommentar

I løpet av de neste åtte dagene skal Trump innom Saudi Arabia, Israel, Vatikanet, Sicilia og Brussel og et ukjent antall salatboller. I Brussel har Nato og G7-arrangørene fått beskjed om å fatte seg i korthet i møte med presidenten.

Hvis han holder ut så lenge. Han har tross alt ikke vært borte fra golfbanen mer enn noen dager av gangen siden han ble innsatt, og han gruer seg til den lange reisen. Det er forståelig. For første gang må han opptre som president sammenhengende i dagevis.

Den ambisiøse turen var ment å krone Trump som en internasjonal statsleder. I stedet reiser han med en tung krise i bagasjen og en ny alvorlig etterforskning hengende over seg.

Åtte dager er lang tid i Trumps tidsregning. I løpet av de siste ti har han rukket å sparke FBI-sjefen, lyve om hvorfor og så innrømme den egentlige grunnen, true den avsatte FBI-sjefen med at han hadde noe på ham, avsløre hemmelig etterretning til den russiske utenriksministeren, nekte for at han gjorde det og så hevde at han ikke gjorde noe ulovlig fordi presidenter har lov til å avsløre hemmeligheter.

Trump rekker knapt å åpne munnen før han havner i trøbbel. Han klarer ikke la være å skryte av sine egne bragder, selv når det skader ham og setter medarbeidere i forlegenhet.

Det er også dårlig personalpolitikk og kanskje er det det som til syvende og sist vil felle ham. Folk liker ikke å bli tråkket på, og i Washington DC har de måter å ta hevn på.

Med seg i Air Force One har Trump en stab hvor mange er usikre på om de har en jobb å komme hjem til. Det ryktes at han planlegger nye utskiftinger, mens han stadig forventer at de skal ofre sin integritet mens det står på. Time for time.

Sparkingen av FBI-sjef Jim Comey viste seg å være like lite gjennomtenkt og skjebnesvangert som jeg skrev om for en uke siden. Han la seg ut med folk som kan dette maktspillet bedre enn ham, og som ikke lar seg skremme like lett som en rørlegger. Det slo ikke minst sprekker i den republikanske muren som så langt har beskyttet ham fra konsekvensene av hans mange skjødesløse feilgrep.

Jim Comey etterlot en «papertrail» i FBI før han logget ut. Et spor som kan brukes mot presidenten. Hans notater fra et møte med Trump i februar, notater som ble lekket til flere aviser fra anonyme kilder, hevder at Trump ba ham stanse etterforskningen av sikkerhetsrådgiveren, Mike Flynn. La ham være, han er en god mann, skal Trump ha sagt.

Er det sant, betyr det at presidenten har grepet inn i en etterforskning og motarbeidet rettssystemet. «Obstruction of justice» er høyt oppe på lista over overtramp selv republikanere har vanskelig for å svelge. Trumps forsvarere mener han ikke kan ha visst hva han gjorde, men han var smart nok til først å be visepresidenten og justisministeren forlate rommet.

En annen mann han burde holdt seg inne med, er visejustisminister Rod Rosenstein, som han tvang til å skrive en falsk begrunnelse for sparkingen av Comey. Kort etter innrømmet Trump at det ikke var omsorg for Hillary Clinton, men irritasjon over Comeys etterforskning av Trumps russiske forbindelser, som fikk ham til å sparke ham. Rosenstein ble latterliggjort.

Det sviket gjorde det nok lettere for Rosenstein å etterkomme kravene om å oppnevne en spesialetterforsker, som ble hilst velkommen også av republikanerne. Nå har de bedt den utskjelte Comey komme tilbake og vitne for kontrollkomiteen så snart som mulig. Det skifter fort i Washington om dagen.

Et kanskje like dårlig tegn for realitypresidenten på lengre sikt er at selveste Ann Coulter har vendt seg mot ham. Høyrepopulismens rasende yndling som skrev en hyllest til Trump under valgkampen, boka «In Trump we trust», er skuffet og sier at Trump-haterne kanskje hadde rett; dette er et salig rot.

Hennes halvomvending sammenliknes i amerikanske medier med da TV-legenden Walter Cronkite erklærte at Vietnam-krigen ikke var mulig å vinne. Lyndon B. Johnson skal dermed ha sagt; når jeg har tapt Walter Cronkite, har jeg tapt den vanlige amerikaner. Men nå er ikke Trump noen Johnson og Coulter er i hvert fall ingen Cronkite, så det spørs om parallellen er gyldig.

Trump-kanalen Fox News har rast i ratingen, mens de utskjelte liberale mediene har økende oppslutning, ikke minst MSNBC som har overtatt førsteplassen. Forklaringen er at de tradisjonelle nyhetskanalene, også aviser som New York Times og Washington Post, driver god journalistikk igjen, mens Fox fortsatt drives av demagogi og alternative nyheter. Fox-stjernen Bill O’Reilly fikk sparken etter en rekke avsløringer om seksuell trakassering. Og i ettermiddag ble det kjent at Fox News tidligere toppsjef Roger Ailes (77) er død. Han fikk sparken i fjor av samme grunn som kompisen Bill. Ailes var en sentral bakmann for republikanske presidenter fra Nixon til Reagan til Trump som var en nær venn og brukte ham som rådgiver.

Det er enklere å drive i eiendomsbransjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook