LÆREVANSKER: Min sønn trenger å bli sett av læreren, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB Scanpix
LÆREVANSKER: Min sønn trenger å bli sett av læreren, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Det er lærere som «ser» den enkelte elev vi trenger flere av.

Det hjelper lite med mattekunnskap om ikke lærerstudenten i større grad lærer å være modig og ta ansvar, Røe Isaksen! 

Meninger

Vi er i en absurd situasjon. Sønnen vår, som har en lærevanske men likevel er motivert for å gå på skolen, får ikke den hjelp som er nødvendig for at han skal kunne mestre og bestå fag og derved fullføre videregående skole, få seg en jobb og være et samfunnsdyktig menneske.

Situasjonen er også absurd fordi vi nærmest ukentlig leser i avisen om elever (les: gutter) som faller ut av videregående skole fordi de ikke mestrer fag, er såkalt «svake elever» eller fordi de har psykiske og/eller sosiale problemer. Når dere vet dette, Torbjørn Røe Isaksen, og har visst det lenge; hvorfor er det da så vanskelig å få den hjelp vi trenger til vår sønn som (foreløpig) er motivert for å gå på skolen dersom det tilrettelegges slik at han opplever mestring?

Etter å ha vært mor til en elev med spesielle behov i den norske skole gjennom 11 år, tror jeg ikke lenger at det er mangel på spesialpedagoger eller flere lærere i klasserommet (med fire i matte) som vil bidra til å få flere elever gjennom videregående skole. Nei, det er lærere som «ser» den enkelte elev vi trenger flere av – lærere som ser barnet eller ungdommen bak lærevansken eller de psykiske/sosiale problemene. Lærere som ikke tenker at elever er dumme eller mindre intelligente fordi de ikke lærer like mye og like fort som gjennomsnittet. Lærere som tar ansvar og våger å si fra til sin leder at de ikke strekker til. Lærere som er i stand til å innrømme overfor oss foreldre at de ikke har kompetanse, eller ikke timer nok, til å gi akkurat vårt barn det han trenger slik at vi i fellesskap kan finne en løsning. Lærere som evner å lytte til foreldres erfaringer med egne barn og anerkjenne hvor smertefullt det er å se sitt barn ikke nå de samme mål som de fleste andre når, til tross for iherdig innsats. Lærere som ikke går i forsvar når elever eller foreldre er fortvilet og frustrerte.

De få gangene min sønn har møtt lærere med denne type kompetanse har han mestret og lært på skolen til tross for at læreren har 27 andre elever i klassen eller mangler spesialpedagogisk kompetanse. Disse gangene har også vi som foreldre blitt møtt med interesse og respekt for våre erfaringer. Det er et helt nødvendig utgangspunkt om vi alle skal få tillitt til læreren som profesjonell utøver.

Slik jeg ser det må de som utdanner lærere rustes opp når det gjelder å styrke lærerstudentenes evne til å tenke faglig kritisk, utvikle mot og ansvarsfølelse på vegne av barn og ungdommer. Det hjelper nemlig lite med fire i matte om ikke lærerstudentene i større grad utfordres på også dette i utdanning og yrke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook