AUST-AGDER: Øystein Hauge minnes tregolvene på Vegårshei Folkebibliotek. Foto: TOR ARNE DALSNES
AUST-AGDER: Øystein Hauge minnes tregolvene på Vegårshei Folkebibliotek. Foto: TOR ARNE DALSNESVis mer

- Det finnes skapdrikkere, og hyllelesere

Stem på Norges beste bibliotek!

Les alle bibliotek-intervjuene her.

- Hvordan var biblioteket der du vokste opp?

- I Indre Agder midt på sekstitallet og de nesten alltid nylakkerte tregulva i biblioteket hjemme på Vegårshei Folkebibliotek. Vi fikk bare gå i sokkelesten der. Det var ikke akkurat noe Deichmanske, for å si det slik. Det var trangt. Og alle bøkene så jo nesten helt like ut på utsida. De var enten grønne, blå eller røde. Men det var lunt og godt å være der. Og på kalde vinterdager spraka det fra den store ovnen langs den ene veggen.

- Hva er ditt beste minne fra biblioteket?

- Da må jeg fortelle om en gang jeg var i Tokyo. Jeg var på stipendreise og var i et universitet for å snakke om nordisk poesi. I et slags bibliotekrom der satt det studenter og leste Hamsun og Ibsen på originalspråket!

- Hvor mye tid bruker du biblioteket?

- Biblioteket er for det første et sted jeg veldig gjerne besøker når jeg er ute og reiser. I stedet for å gå på museum eller noe annet sted ender jeg ofte opp på biblioteket for å lese aviser og tidsskrifter. De siste årene har jeg hatt mitt svare strev med å få med meg høydepunktene fra egen boksamling, så hjemme bruker jeg vel egentlig biblioteket altfor lite. Men fordi bokhandelen stort sett er kjemisk renset for bøker eldre enn to år, er jo biblioteket helt nødvendig.

- Hvordan bruker du det, hva gjør du der?

- Det finnes jo skapdrikkere. Og så finnes det hyllelesere. Jeg tror nok jeg er en større hylleleser enn jeg er skapdrikker. En som går langs hyllene og trekker ut bøker jeg kanskje aldri kommer til å låne, men som jeg har lyst til å bla litt i før jeg setter dem pent tilbake i hylla igjen.

- Hvordan er ditt drømmebibliotek?

- Biblioteket i Nordens Hus i Reykjavik er det snart tjue år siden jeg sist besøkte. Og den opplevelsen jeg hadde der, var nok av å være i et slags drømmebibliotek. Noen fine nisjer jeg kunne stikke meg bort i. Nå leste jeg forresten i ei avis nylig at Nordens Hus og biblioteket der kanskje skal fredes. Det er jo den kjente finske arkitekten Alvar Aalto som har tegna bygningen. Og bare den koboltblå fargen på huset som skifter farge etter lys og årstid er alene verd en hel islandstur.

- Og den perfekte bibliotekar?

- Den perfekte bibliotekaren er for meg en som uten å blunke kan ramse opp like mange boktitler av poeter som Sigmund Mjelve og Tomas Tranströmer — som titler på bøker av storselgere som Dan Brown og Liza Marklund. Bibliotekarer som ivrer etter å få formidla også den smale litteraturen.

- Hvorfor er det viktig å ha folkebibliotek i Norge?

- «Kunnskapen er kamferen som holder møllen borte», sa poeten Gunvor Hofmo en gang. Hun tenkte sikkert på biblioteket da.

I MORGEN: Les Erna Oslands beste bibliotekminner.