Anmeldelse: Woods - «Love Is Love»

Det gjelder å ikke miste motet

Woods har en høne å plukke med Donald Trump.

ALBUM: Brooklyn-bandet Woods med Jeremy Ear i spissen var etter sigende så opprørt av presidentvalget at de måtte lage en plate om det. «Love Is Love» er et slags manifest om å fatte håp. Meditativ, kvernende og egentlig ganske munter i anslaget, tatt den dystre tematikken i betraktning.

« Love Is Love »

Woods

5

Plateselskap

Woodsist / Border Music

«You came and painted the sky / You painted it white behind our back / The lies that dripped from your tongue / And fill up our ears, as we say our goodnight's», synger Ear bittersøtt i den ellers så smektende folk-perlen «Lost in a Crowd».

Sangen etterfølges av den ti minutter lange psykedelia-jamen, «Spring Is In the Air». Komplett med gråtende blåsere, duvende bassganger og tindrende rhodes-akkorder - The Doors ville ha nikket anerkjennende om de fikk denne servert i en røykfull Los Angeles-kneipe på slutten av 60-tallet.

Det fine med «Love Is Love» er at selv om den er streng i formen, plata bokendes av to utgaver av tittelkuttet, «Love Is Love», for å sette to streker under det tematiske budskapet, så er albumet full av melodiske finurligheter og preges egentlig av ganske lave skuldre. Mellom de to ytterpunktene spiller Woods ut hele registeret og viser seg som de briljante låtskriverne og fargeleggerne de er.