ET LETTELSENS SUKK: Østerrikes nye president Alexander Van der Bellen og kona Doris Schmidauer, da de stemte i Wien idag.  Foto: EPA/CHRISTIAN BRUNA/NTB/Scanpix
 ET LETTELSENS SUKK: Østerrikes nye president Alexander Van der Bellen og kona Doris Schmidauer, da de stemte i Wien idag.  Foto: EPA/CHRISTIAN BRUNA/NTB/ScanpixVis mer

Det liberale Europa slo tilbake

EU og det liberale Europa jubler etter at Alexander Van der Bellen vant det østerrikske presidentvalget.

Kommentar

- Hele Europa har trukket et lettelsens sukk, skrev den tyske utenriksministeren, sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier på Twitter da resultatet var klart. Han snakker på vegne at et EU som med et annet resultat ville fått enda et svingslag fra høyre på tygga. Det fikk de ikke. Og det er det viktigste ved dagens østerrikske presidentvalg.

Resultatet er en skuffelse for det østerrikske Frihetspartiet, og deres presidentkandidat Norbert Hofer. Meningsmålinger før valget ga ham grunn til optimisme. Det var grunn til å tro at ytre høyre i Østerrike red på en Donald Trump-bølge, en bølge av misnøye med de politiske eliter, og skepsis til innvandring. I stedet så ser det ut til at det er det liberale Europa som har samlet seg og slått tilbake mot det populistiske høyre, og sendt venstresidas Van der Bellen inn i presidentpalasset.

- Van der Bellens seier er et stort nederlag for nasjonalisme og en anti-europeisk, tilbakeskuende populisme, twitret sosialdemokraten Martin Schulz, presidenten i EU-parlamentet da han fikk summet seg etter valget. Ikke minst han - som EUs fremste folkevalgte - kunne trekke et lettelsens sukk.

Det var rett etter at den første valgdagsmålingen kom klokka 18.00 at Hofer innrømmet nederlaget. Valgdagsmålingen ga Van der Bellen 53. 5 prosent av stemmene.

Ved det egentlige valget, i mai i år, var det bare 31 000 stemmer i Van der Bellens favør som skilte ham og Hofer, men det valget ble underkjent av Høyesterett på grunn av kluss med noen forhåndsstemmer. Det betyr at det har vært en bevegelse i den østerrikske velgermassen siden mai, og at den har gått i disfavør av ytre-høyre partiet, Frihetspartiet.

Frihetspartiet er solid plantet på ytre høyre side, med tydelig populistisk appell. Partiet ble startet av SS-veteraner i 1956. De ville renvaske Østerrikes nazi-historie under 2. verdenskrig. Frihetspartiet er altså et parti med nazi-røtter, som siden 1980-tallet har hatt en to-sifret oppslutning, og som det siste året har vokst seg fett på innvandsingsmotstand etter flyktningbølgen som traff Østerrike i fjor. Østerrike var første og fremst et transittland for de en million flyktningene som i fjor kom til Tyskland. Likevel var innvandringsmotstand en mobiliseringssak for Frihetspartiet.

Valget i Østerrike er viktig fordi det ser ut til å bryte en stemningsbølge i vestlige demokratier etter at britene i sommer stemte Storbritannia ut av EU, og etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget i november. Analyser av det østerrikske valget vil vise om det var en velgermobilisering av det liberalt innstilte Østerrke som sendte Van der Bellen inn i presidentpalasset, eller om det var en høyre-bølge som litt av lufta er i ferd med å gå ut av.

Det var en spesiell utfordring at det var en klar venstreside-kandidat som utfordret Frihetspartiets Hofer. Alexander Van der Bellen er De grønnes mann, og det var ytterkantenes politikere som møttes i finalen etter at både sosialdemokratenes og kristeligdemokratenes kandidater forsvant i første valgomgang.

Presidenten i Østerrike har i utgangspunktet ikke så stor makt. Men dagens presidentvalg var ladet med noe mye større enn en seremoniell president-jobb i et lite land i EU. Det dreide seg på mange måter om Europas retning. Om en høyre-populist skulle sli statsoverhodet i et av de vest-europeiske demokratiene. Om ytre høyres framgang skulle brytes. Derfor er det EU slik vi så langt har kjent det som er den største vinneren i dagens østerrikske presidentvalg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook