Det ulykkelige huset

En krangel om et hus utvikler seg til en dyp konflikt uten helter eller skurker.

FILM: Det hviler en aura av gresk tragedie over «House of Sand and Fog»; her blir summen av gode intensjoner en fryktelig ulykke. Vadim Perelmans regidebut, basert på en roman av Andre Dubus III, nærmer seg farlig det melodramatiske, men glitrende skuespillerprestasjoner redder filmen.

Nedslitt strandhus

Historien er faktisk både god og sannsynlig i all sin voldsomhet. Temaet er i korte trekk bagatellen som kan ødelegge flere menneskeliv. Her er bagatellen et litt nedslitt strandhus nord i California, der tåka er et fast og fascinerende innslag over den vakre Stillehavsutsikten.Kathy Nicolo (Jennifer Connelly) er tørrlagt alkoholiker og nyskilt, men har nettopp arvet huset etter sin far.

Tvangsauksjon

Så banker sheriffen på døra; Kathy må ut på dagen og huset selges på tvangsauksjon. Hun har ikke giddet å åpne posten og har oversett diverse purringer på et bagatellmessig - og feilaktig - skattekrav.

Før hun får snudd seg er huset solgt.

Kjøper er en forhenværende oberst i sjahen av Irans styrker; Massoud Amir Behrani (Ben Kingsley) måtte flykte med sin familie til USA da ayatollaene overtok. Nå har han bare minnene om sitt vakre hus ved Kaspihavet. Men med seg har han sin persiske verdighet, og et lass av forgylte møbler, malerier og kandelabere. Han kjører Mercedes og kler seg ulastelig, men om dagen jobber han som veiarbeider og om natta som kioskansatt.

Enkel politimann

Han får kjøpt huset for en fjerdedel av markedspris, flytter midlertidig inn og vil selge det med fortjeneste.

Men så dukker Kathy opp og vil ha tilbake sin rettmessige eiendom.

I sin desperasjon har hun alliert seg med en litt enkel politimann (Ron Eldard), som hun innleder et forhold til. Kollisjonene mellom amerikansk og iransk skikk er slående.

Som Behrani sier: «Dere amerikanere har barns øyne, ser bare etter neste distraksjon».

Ben Kingsley og Shohreh Aghdashloo spiller det iranske ekteparet med utsøkt inderlighet; de er dypt forankret i sin kulturelle arroganse, men også i en grunnleggende barmhjertighet og gjestfrihet.

Ingen vil hverandre vondt, alle vil bare ha sin rett. Og det går ikke alltid opp.