SMIDIGHET: På 90-tallet fantes en rekke metoder for å lage IT-løsninger, som besto av omfattende beskrivelse av arbeidsprosesser. Smidige metoder er derimot enkle og åpne, og der har politiet mye å lære, skriver kronikkforfatterne.
 
  Similar Story Folders     
 
Related Items     
  
  Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix
SMIDIGHET: På 90-tallet fantes en rekke metoder for å lage IT-løsninger, som besto av omfattende beskrivelse av arbeidsprosesser. Smidige metoder er derimot enkle og åpne, og der har politiet mye å lære, skriver kronikkforfatterne. Similar Story Folders Related Items Foto: Kyrre Lien / NTB ScanpixVis mer

Detaljstyrt politi

Når politiet skal fri seg fra målstyring, og gjenopprette tilliten blant folk flest, har de mye å lære av IKT-bransjens smidige metoder.

Politiet har fått hard kritikk både i Gjørv-kommisjonens rapport om 22. juli, og i Stortingets åpne høringer. Kritikken går på mangler i beredskap, operativ evne og ledelse. Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen hevder at direktoratet ble utsatt for detaljstyring fra Justisdepartementet med oppfølging på mer enn 120 mål, delmål og tiltak, uten klare prioriteringer. I etterkant av høringene er det tid for refleksjon og endring. Hva bør vår nye politidirektør gjøre? En bransje som har klart å utvikle bedre lederskap, fri seg fra detaljstyring og utvikle en ny yrkesstolthet er IT-bransjen.

Det har vært en rekke oppslag i media om IT-prosjekter med store forsinkelser og kostnadssprekker. Mange husker Tress90 som skulle lage nye IT-løsninger for Trygdeetaten, men som ble stoppet etter et forbruk på 1.2 milliarder kroner. Hvordan kan IT-bransjen ha noe å lære bort, som både har manglet tillit og hatt en lav yrkesstolthet etter mange år med skandaleoppslag?

Etter en NATO-konferanse i 1968 ble den rådende oppfatningen at IT bør utvikles etter ingeniørmessige prinsipper. Som når nye bygg prosjekteres, bør IT-løsninger planlegges nøye på forhånd. Gjennom detaljerte kravspesifikasjoner ble løsningen beskrevet, deretter ble viktige avgjørelser tatt om hvordan løsningen skulle konstrueres, før selve løsningen ble utviklet. Brukere ble involvert i starten for å spesifisere hva som skulle lages, og mot slutten for å teste produktet. Perioden mellom disse fasene kunne ofte strekke seg over flere år. Forsøk på å forbedre denne prosessen førte til detaljerte beskrivelser av arbeidsprosesser og arbeidsflyt.

Problemet var at kravene til IT-systemer ofte endret seg underveis. Det samme kunne skje med teknologien som skulle brukes. Ofte kjente ikke brukerne igjen kravene de hadde formulert da de så den ferdige løsningen. I tillegg tok mange prosjekter høy risiko ved å ta i bruk ny teknologi uten å vite om den ville løse kritiske utfordringer i prosjektet.

Rundt år 2000 oppsto en rekke nye metoder for å utvikle IT. Et «manifest» for «smidig systemutvikling» la vekt på: Individer og interaksjon i utviklingsteamene framfor prosesser og verktøy, fungerende systemer framfor omfattende dokumentasjon, kundesamarbeid framfor kontraktsforhandlinger, og det å kunne respondere på uforutsette hendelser framfor å følge en fastspikret plan. Disse prinsippene fokuserer på IT-utvikling som et håndverk som er vesensforskjellig fra andre ingeniørdisipliner. Utvikling av IT er en problemløsningsprosess hvor all jobben ligger i utvikling, ikke i produksjon.

Rapportering i smidige metoder er kuttet ned til et minimum: Fokus er på å vise fram status på produktet og få tilbakemelding underveis på om brukere er fornøyde. Ironisk nok skjer prosjektstyring ofte med lapper med arbeidsoppgaver på en vegg, og ikke i IT-baserte verktøy. Mange var skeptiske til at slike metoder kunne fungere, men i dag har dette blitt rådende metoder for systemutvikling. Det nye systemet til Statens Pensjonskasse til en milliard kroner blir utviklet etter slike metoder.

Følg oss på Twitter

Det tok over 30 år fra de første diskusjonene om hvordan systemutvikling burde foregå til anerkjennelsen av at systemutvikling trenger egne prinsipper for gjennomføring og ledelse. Den grunnleggende endringen i praksis har ført til interesse for smidige metoder også i andre typer prosjekter. Men hva kan andre bransjer lære av utviklingen som har skjedd innen IT? Vi vil trekke fram tre lærdommer som kan være nyttig for andre og som kan bøte på noe av den kritikken politiet har fått i det siste:

Fra planlegging til operativ ledelse.

Fra fokus på kontroll og planlegging, har idealet i IT-bransjen blitt selvstyrte team som jobber tett mot kunder og andre interessenter. Jevnlige tilbakemeldinger og etterfølgende endringer i prioriteringer, planer og arbeidsprosesser sikrer kvalitet, og ansvarliggjør deltakerne i teamene. Omfattende rapportering til kunden er erstattet av jevnlige demonstrasjoner av framgang, som bygger tillit.

Torgeir Dingsøyr, seniorforsker ved SINTEF IKT Vis mer

Infrastruktur for effektivt arbeid.

For å kunne levere produkter raskt og jevnlig, fokuserer utviklingsteamene på å ha en god teknisk infrastruktur som gir medarbeidere mulighet til å kommunisere, fordele arbeidsoppgaver, integrere resultater fra flere medarbeidere eller hele team, og kontinuerlig teste produktet. Fokus er på å holde systemene enkle, dialog trumfer skriftlig kommunikasjon.

Åpen diskusjon om arbeidsmetoder

Tore Dybå, sjefsforsker ved SINTEF IKT Vis mer

På 90-tallet fantes en rekke metoder for å lage IT-løsninger, som besto av omfattende beskrivelse av arbeidsprosesser. Noen firma hadde egen metode som sitt primære konkurransefortrinn. Smidige metoder er derimot enkle og åpne, og har blitt en uformell standard i bransjen. Mens tradisjonelle metoder bare interesserte noen få, har smidige metoder engasjert mange i form av lokale konferanser og månedlige diskusjonsfora på tvers av organisasjoner.

I etterkant av Utøya trenger politiet å gå i seg selv. IT-bransjen har hatt noen av de samme utfordringene som politiet: Manglet tillit og en lav yrkesstolthet. Vi håper endringen i IT-bransjen de siste årene kan inspirere til å fri seg fra detaljstyring, gjenetablere tillit og føre til en ledelseskultur som takler uforutsette hendelser.