OVERSETT MULIGHET: Mangelfull pasienternæring koster norske skattebetalere én milliard kroner årlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thaiview / Shutterstock / NTB scanpix
OVERSETT MULIGHET: Mangelfull pasienternæring koster norske skattebetalere én milliard kroner årlig, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thaiview / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Sykehusernæring:

Dette koster norske skattebetalere en milliard kroner årlig

Mangelfull pasienternæring undergraver effekten av annen behandling.

Meninger

Mattilbudet på våre helseinstitusjoner er ernæringens Grenfell Tower. Dårligere forutsetninger henger nøye sammen med høyere risiko.

Kostholdet hevdes ikke å påvirke behandlingsforløpet, til det er normal liggetid for kort. Feil- og underernæring ved innleggelse og i den videre behandling blir slik systematisk oversett og tilsidesatt av helseforetakenes gjerrige eiere og politisk svikt i alle ledd.

Men jo mer alvorlig ernæringssvikt, jo sykere er pasienten. Det er en grunn for at noen blir og forblir sykere enn andre.

De siste fire tiår er det grundig vitenskapelig dokumentert at mangelfull pasienternæring undergraver effekten av annen behandling. Hvorfor blir dette stadig ikke tatt på alvor?

Tilførsel av væske, energi og næringsstoffer, bedre kjent som mat og drikke servert som måltider, har både kortsiktig og langsiktig innvirkning.

Ernæringen skal i likhet med medikamentell og kirurgisk behandling tilpasses den enkelte pasients diagnoser.

Ved John Hopkins Hospital i Baltimore i Maryland har spesialister i pasienternæring på alle nivåer i helsesystemet, sørget for at kosten er et bærende element i all behandling. Absolutt alle pasienters matvaner og ernæringsstatus blir systematisk undersøkt ved innleggelse, og korrigerende kosttiltak iverksettes innen første liggedøgn.

Sykepleieren med ansvar for pasientens daglige omsorg er særlig viktig. Ekte omsorg inkluderer riktig mat. I tett samarbeid med andre yrkesgrupper følger de pasientens tilfredshet med sykehusmaten og overvåker tilhørende ernæringsstatus kontinuerlig, nettopp for å holde antall liggedøgn og kostnadene nede. En kvalitetssikring pålagt fra høyest politiske hold.

Komplikasjoner som skyldes feil- og underernæring koster årlig norske skattebetalerne innpå én milliard kroner i ekstra liggedøgn. Penger som heller kunne vært brukt til å gjøre pasienternæringen til et bærende element i all behandling, og slik unngå ekstra liggedøgn og unødige kostnader. Ernæringsterapien er dessuten ment å skulle påvirke matvanene og helsen også etter sykehusoppholdet.

Løsningen finnes altså allerede. Den amerikanske modellen kan med stor sannsynlighet og visse justeringer tilpasses norske forhold. Så hva venter vi på, Bent Høie?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook